Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringen svikter i kampen mot ungdomskrim

Stortingsmeldingen om barne- og ungdomskriminalitet er skuffende lesing.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I Granavolden-erklæringen fra januar 2019 lovte regjeringen å «utarbeide en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet».

Etter flere konfrontasjoner mellom ungdom og politi den sommeren, annonserte så justisminister Kallmyr at «målet er å få den ferdig i løpet av høsten».

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Planen lot vente på seg

Vi på Stortinget har stadig blitt henvist til den kommende handlingsplanen, når vi har tatt opp spørsmål om ungdomskriminelle miljøer. Forventningene ble dermed bygd opp, men planen lot vente på seg.

Både høsten 2019 og hele 2020 gikk uten at vi hørte noe.

Først nå, når denne stortingsperioden snart avsluttes og fristen for å melde nye saker for lengst er gått ut, kom regjeringen fredag 11. juni med den etterlengtede stortingsmeldingen «Sammen mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet».

Les også: Jans sønn (12) ble ranet - Erna vil sette fotlenke på unge kriminelle

Lite handlekraftig

Her skulle saker vi har etterlyst og foreslått på Stortinget i mesteparten av Solberg-regjeringens åtte år avklares, men nå kan den altså ikke behandles før til høsten av et nytt Storting.

Da blir den dessverre et ganske tomt slag i lufta.

Bedre blir det ikke etter at jeg har lest selve stortingsmeldingen. Mange av handlingspunktene begynner med verb som gjør dem lite forpliktende. For eksempel starter åtte punkter med «videreføre», fem punkter med «videreutvikle», og flere med «vurdere», «sikre», «opprettholde», og så videre.

Det blir det lite handling ut av.

Det viktigste er imidlertid hva regjeringen gjør med de konkrete tiltakene vi har ventet lenge på. Her følger noen av dem.

Oppholdsforbud

«Lovhjemmel for å kunne nedlegge oppholdsforbud for kriminelle i områder hvor de har begått gjentatt vold og kriminalitet».

Regjeringspartiene og Frp stemte ned vårt forslag om dette i juni 2017. Året etter varslet justisminister Wara at han ville starte lovarbeid med oppholdsforbud (VG 4. juli 2018).

Over halvannet år senere snakket statsminister Solberg fortsatt om det samme (VG 7. februar 2020). I Stortinget i fjor høst var tålmodigheten blitt såpass liten at et flertall av Sp, Ap, H og Frp vedtok å be regjeringen fremme nye lovbestemmelser om oppholdsforbud «i en større omkrets og i et betydelig tidsrom».

Statsministeren hadde enda et utspill om det 11. juni i Nettavisen. Men fremdeles har regjeringen ikke lagt fram noe konkret forslag. I stortingsmeldingen står det at de fortsatt bare vil «vurdere det» (s. 93).

Inndragning av utbytte

Bedre hjemler for inndragning av utbytte fra kriminalitet. Det er først og fremst penger og rikdom det handler om for kriminelle gjenger. Det er også fremste lokkemiddel når barn og unge rekrutteres som løpegutter.

Nøkkelen til å stoppe dette er å gå etter pengene. Men, inndragning av utbytte fra kriminalitet ligger på et svært lavt nivå i Norge.

I 2016 sendte regjeringen ut et høringsnotat om sivilrettslig inndragning, som vil gi nye og enklere lovhjemler. De har snakket positivt om det i media og i Stortinget, men fortsatt står saken på stedet hvil. Stortinget vedtok derfor i fjor høst å be «regjeringen om å - i inneværende periode - legge fram tiltak og forslag til lovendringer vedrørende sivilrettslig inndragning».

Her kan du lese flere kommentarer av Jan Bøhler

Men trass i denne fristen nøyer regjeringen seg med å omtale utredninger av dette, og har ennå ikke kommet med noe konkret forslag. (s.111 i stortingsmeldingen).

Bevegelsesrestriksjoner

Oppfølging av Granavolden-erklæringen fra januar 2019 om å «vurdere å etablere institusjoner i barnevernet med bevegelsesrestriksjoner» handler om barn som trenger å komme bort fra miljøer hvor de har alvorlige problemer med rus og gjentatt kriminalitet, herunder vold og ran.

Etter to og et halvt år med vurderinger av dette er alt regjeringen har å melde i Stortingsmeldingen at «Det vises i denne sammenheng til at Stortinget har bedt regjeringen sørge for at det opprettes egnede institusjoner i barnevernet som kan gjennomføre bestemmelsene etter paragraf 4-24 i barnevernloven om plassering og tilbakehold i opptil tolv måneder, uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet.» (s. 77).

Heller ikke her kommer det altså noe konkret forslag.

Økt kapasitet

«Økt kapasitet i ungdomsenhetene i kriminalomsorgen» er enda et viktig punkt. Det fins bare åtte plasser i dag, fire på Østlandet og fire på Vestlandet.

Senest i mai etterlyste Oslo Tingrett flere plasser for å ha steder å plassere unge under 18 år som må i varetekt. I noen tilfeller der det er snakk om alvorlig kriminalitet, som drap eller drapsforsøk er dette nødvendig.

Les også: Hvordan holde internasjonal mafia unna Norge?

For å unngå at unge som får varetekt eller ubetingede straffer skal havne i vanlig fengsel sammen med voksne kriminelle, trenger vi flere plasser i ungdomsenhetene. Dette har vært etterlyst og foreslått både på Stortinget og av politiet siden 2018, men er blitt stemt ned av regjeringspartiene og Frp.

I Stortingsmeldingen skriver regjeringen bare at den «vil fortsette å følge utviklingen av kapasitetsbehovet i ungdomsenhetene.» (s.93).

Exit-program

Et eget nasjonalt exit-program for å støtte de som vil ut av kriminelle gjenger og ungdomskriminelle grupper, har også gjentatte ganger vært foreslått på Stortinget siden april 2017. Det er velkjent at det kan være svært vanskelig å bryte ut av gjengene på grunn av gjeld, trusler, og mistanker om at utbryterne kan «snitche» til politiet. Derfor er det dessverre altfor få som har greid å bryte ut.

I fjor høst vedtok Stortinget enstemmig at «Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres et eget exit-program for gjengkriminelle, som gir dem bedre muligheter for å bryte permanent ut av det kriminelle miljøet». Men trass i dette pålegget skriver regjeringen bare i Stortingsmeldingen at den «vil vurdere hvordan et slikt tilbud kan etableres». (s.112)

Noe positivt - helt på tampen

I rettferdighetens navn skal det sies at regjeringen har kommet med tre viktige saker helt på tampen av Stortingsperioden.

Etter at regjeringen har snakket om det i to og et halvt år, har de endelig gjort den enkle forskriftsendringen som skulle til for å forby macheter fra 1. juni.

De har også til slutt fulgt opp Stortingets vedtak fra juni 2017 om lagringsplikt for IP-adresser, som er viktig for etterforskning av overgrep mot barn og annen alvorlig kriminalitet på nettet.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Det samme gjelder et lovforslag om forbud mot kriminelle gjenger og organisasjoner, som Stortinget i fjor høst ba om å få i denne sesjonen. Også det kom etter Stortingets frister. Men vi valgte å hastebehandle det, slik at det ble vedtatt 8. juni.

Så noe positivt kom det omsider ut av det, fordi det begynte å vise seg en tverrpolitisk vilje og utålmodighet. Mye av justispolitikken til denne regjeringen bærer preg av utsettelse på utsettelse, av overmodne tiltak. Det er ikke det barn og unge i faresonen trenger.

Vips, har noen av dem vi kunne hjulpet allerede havnet i en langvarig kriminell løpebane.

Kommentarer til denne saken