Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen har på rekordtid gått fra å være en relativt ukjent politiker på nasjonalt plan, til å bli selve ansiktet på politikernes avmakt med de høye strømprisene.

Dette står i skarp kontrast til Hurdalsplattformen, der Senterpartiet og Arbeiderpartiet skrev under på at «regjeringen vil føre en politikk som sikrer oss at vi beholder suveren norsk kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge...».

Det er ikke mer enn to måneder siden, men da var tiltakene

a) å lage en samlet plan for norsk vannkraft

b) sette ned en energikommisjon

c) utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Arbeiderparti-leder og statsminister Jonas Gahr Støre kom med en egen 100 dagers-plan med 40 punkter, der punkt nummer 20 er: «Sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene i fremtiden, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft».

Løftet er altså en plan, en kommisjon og en utredning - men ikke billigere strøm til vanlige folk.

Da saken ble diskutert i Stortinget 2. desember, forsøkte regjeringspartiene og SV å vise handlekraft og ba regjeringen om «spesielt å se på tiltak som kan avhjelpe grupper som rammes spesielt hardt av ekstraordinære strømpriser».

Det var altså ingenting konkret, og ingenting konkret har heller kommet ut av utredningene til nå.

Regjeringen virker helt handlingslammet, og MDGs representant Rasmus Hansson er ikke spesielt imponert over marsjordren fra det rødgrønne flertallet. - Forslaget Ap, Sp og SV går sammen om på strøm, er utrolig daffe greier. Det eneste de er blitt enige om, er å be Stortinget komme tilbake med mulige tiltak. De legger ingenting konkret på bordet, sier MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson.

Det finnes minst 39 milliarder grunner til at politikerne ikke har hastverk med å få til lavere strømpriser.

Les også

Strømprisene er rekordhøye fordi politikerne håver inn milliardbeløp på strømregningene

I tillegg er det vanskeligere gjort enn sagt, så lenge Norge er EØS-medlem, har sluttet seg til EUs styringssystem for energi (ACER) og er forpliktet til at energi skal flyte fritt over landegrensene, uten å diskriminere mellom nordmenn og EU-borgere.

Hva betyr dette?

• Så lenge et er kraftmangel i Europa, så hjelper det ikke å bygge ut norsk vannkraft eller vindmøller. Det vil uansett være prisen i Europa som avgjør elektrisitetsprisen, og Norge kan ikke fylle alt behov for energi i Europa.
• Sannsynligvis er tiltak som å fjerne merverdiavgiften på strøm eller innføre en eksportavgift ulovlig - norske kraftleverandører kan ikke selge strømmen billigere til nordmenn uten å bryte EUs regelverk om fri flyt av energi.

Så hva kan politikerne gjøre når strømregningene er et stort problem for mange husholdninger, og ikke bare folk som allerede har svak familieøkonomi og mottar bostøtte?

Dersom viljen er der, kan man gi kontakttilskudd til alle norske husholdninger. Det blir veldig dyrt hvis man virkelig vil hjelpe vanlige folk, men så har man også en del å ta av. Som nevnt strømmer det inn rundt 39 milliarder kroner til stat og kommuner som følge av de høye kraftprisene - eller rundt 11 milliarder kroner mer enn i fjor.

Det mest rettferdige er å gi en økonomiske støtte som kompenserer det hver enkelt har hatt i ekstra strømkostnader, men det blir ikke lett å finne en rettferdig fordeling.

• Øker man bare bostøtten til de med dårligst økonomi, så hjelper det ikke folk flest.
• Dersom pengene deles ut flatt, så blir det urettferdig fordi noen bor i trekkfulle leiligheter og bruker mye strøm, mens andre bor i moderne boliger og bruker lite.

• Noen vil få tilbake mer enn de har hatt i ekstrakostnader, for andre blir strømhjelpen bare en spytt i havet.

Det er ikke rart at politikerne klør seg i hodet, og den viktigste årsaken til handlingslammelsen er at man har skapt forventninger som blir veldig vanskelige å innfri. Både vanlige og uvanlige folk krever tiltak, ikke kommisjoner, utredninger og planer.

Dagens regjeringen har rett i at de ikke har skapt strømkrisen (selv om Arbeiderpartiet har vært med på de viktigste politiske vedtakene som har brakt oss hit).

På den annen side er det ikke den avgåtte regjeringens feil at den nye regjeringen har skapt forventninger som ikke kommer til å bli innfridd.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 2,5 millioner husholdninger i Norge. Hvis man nøyer seg med å dele ut de 11 milliardene stat og kommuner i år har hatt i ekstrainntekter på strøm i forhold til i fjor, så betyr det 4.400 kroner til hver husholdning.

Det blir for mye for noen, og for lite for andre.

I statsbudsjettet kuttet regjeringen elavgiften med 10 øre per kilowattime i januar til mars.

Når elprisene har vært oppe i seks kroner per kilowattime, er det ren symbolikk og som å sette en plasterlapp på en avrevet pulsåre. Pengene kommer til å fortsette å renne ut fra husholdningene, og det er vanskelig å se hvordan regjeringen kan løse problemet.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen avbrøt besøket i USA for å fly hjem og løse strømkrisen.

Sannsynligvis kan ikke hun gjøre så mye annet enn å be om godt vær, og legge planer for bedre tider.

PS! Hva mener du? Må vi finne oss i at strømprisene går opp og ned, eller bør det være fastpris på strøm? Skriv et leserbrev!