Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringens misbruk av netto null-utslipp gir netto null-mening

Skal vi basere Norges framtid på ukritisk, selektivt kildebruk? Et veddemål mot globale klimamål med vår økonomi som innsats?

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Etter lanseringen av perspektivmeldingen har det vært mye fokus på framtidsutsiktene for norsk olje og gass.

Regjeringen spår at petroleumsproduksjonen, selv med fortsatt leting, vil reduseres med 65 prosent innen 2050. Dette, sier regjeringen, overgår FNs klimapanels scenarioer for å nå målet i Paris-avtalen. Ifølge disse scenarioene, hevdes det, må verdens olje- og gassbruk ned henholdsvis 54 og 37 prosent innen 2050.

Men, klimaforskere som skrev Klimapanelets rapporter reagerer på regjeringens scenariobruk, som de sier er «kynisk» og anklager regjeringen for å «tukle med modellene».

Regjeringen har nemlig sitert middelverdien av mange scenarioer - uten å nevne forutsetningene for disse.

Les også: Perspektivmeldingen roper etter velferdsmiks

Vil kreve enorme landarealer

I tillegg til at flere scenarioer forutsetter at økningen i global oppvarming vil overstige 1,5 grader i en periode, avhenger scenarioene av varierende mengder «teknologier for negative utslipp» som tar opp og lagrer CO2. Utover mye skogplanting, foreslås bioenergi med karbonfangst og lagring (BECCS), hvor man binder CO2 i planter, brenner plantene og så fanger og lagrer CO2-en.

Men det finnes ingen fullskala eksempler på slike anlegg. Flere scenarioer krever enorme arealer for at BECCS skal kompensere fortsatte utslipp. BECCS kan dermed true natur og matjord, og føre til avskoging som nuller ut klimaeffekten. Noen scenarioer krever arealer på størrelse med Australia til BECCS og ny skogplanting for å oppnå Parisavtalens mål.

Noen scenarioer legger opp til fjerning av 20-30 milliarder tonn CO2 med karbonfangst -og lagring (CCS) innen 2050.

Som forskere ved CICERO viser, hvis verden bygger ett gjennomsnittlig CCS-anlegg hver dag frem til 2050, vil vi bare fjerne 11 milliarder tonn CO2 fra atmosfæren. Hvis vi skal bruke scenarioene som avhenger av CCS, må vi dermed øke tempoet enormt, noe som kan være meget ressurs- og arealkrevende.

Les også: Senterpartiet kan bli venstresidens klimafornektere og gjøre utslipp billigere i distriktene

I FNs klimapanels «P1» scenario, som fører til ingen eller liten overskridelse av 1,5 grader, og ikke bruker BECCS eller CCS, må primærenergi fra olje og gass ned henholdsvis minst 87 og 74 prosent innen 2050. Det er, som med andre scenarioer, ulike forutsetninger og avveininger. Men overskriften fra slike scenarier er det samme: Det er ingen rom for ny olje- og gassleting.

Selv om CCS må spille en rolle, særlig hvor alternativer til fossilt vil være vanskeligere eller ta lengre tid, som punktutslipp i visse industrier, så er det eneste sikre tiltaket mot katastrofale klimaendringer å kutte kildene som skaper utslipp. Kull, olje og gass.

Rettferdighet, egeninteresse og klimaomstilling

Men det er flere grunner til hvorfor regjeringens «cherry-picking» ikke er tilstrekkelig til å friskmelde fortsatt olje- og gassleting. Først og fremst rettferdighetsdimensjonen, som gjennomsyrer Parisavtalen.

Land som Norge, som allerede har beriket seg på å bruke uproporsjonale deler av verdens karbonbudsjett, skal ikke være det siste som skal ta opp enda mer. Norge må gå foran og kutte raskere enn særlig land i Sør, som har mindre ansvar for klimakrisa og vil utvikle seg raskt. Norge har også forpliktet seg til å hjelpe disse landene med finansiering til lavkarbonutvikling og tilpasning.

Da er fortsatt olje- og gassleting svært vanskelig å begrunne.

Les også: Ode til fossilbilen

I tillegg er det ikke nødvendig for Norge å fortsette med petroleumsutvinning for å opprettholde velferden vår. Tvert imot, er regjeringens oljeoptimisme nå like dårlig økonomisk som klimapolitisk.

Europeiske land vi eksporterer til planlegger mye mer ambisiøs klimapolitikk, som forutsetter store kutt i import av olje og gass. Det gir lite mening å fortsette å basere store deler av vår økonomi og mange arbeidsplasser på noe som stadig flere av våre kunder ikke lengre vil ha.

50.000 arbeidsplasser vil uansett forsvinne fra olje- og gassnæringen innen 2030 i regjeringens framskrivninger. Norge har ingen overordnet plan for en rettferdig omstilling som kan skape nye, bærekraftige jobber for de som blir nødt til å finne nye jobber.

Av hensyn til norske arbeidsplasser så vel som verdens klima, bør regjeringen ikke bare sitte stille og vente. Omstillingen bør fremskyndes og planlegges, slik at det slår rettferdig ut, og at folk og lokalsamfunn som i dag avhenger av petroleum ikke plutselig blir stående uten arbeid eller inntekt.

Netto null blir absolutt tull

Regjeringens selektive kildebruk hviler mye på konseptet «netto null-utslipp».

Begrepet var først en nøktern beskrivelse av karbonregnskapet - utslipp minus opptak av CO2. Men det har blitt svært politisert. Når land planlegger netto null-utslipp innen 2050, er det altfor mange som tolker dette som noe som rettferdiggjør at de utsetter utslippskutt, og/eller kan avhenge av storskalabruk av de tidligere nevnte, svært usikre teknologiene.

Det er svært uansvarlig av et land som Norge, som liker å profilere seg som klimapionér, å misbruke konseptet på denne måten. Når vi har kapasiteten og teknologien som trengs, bør null-utslipp, ikke «netto null», være målet.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Klimapolitikk: Så vanskelig, så enkelt

Regjeringen ser ut til å legge til grunn at måten vi skal løse klimakrisa på er med dyre teknologier, som ikke nødvendigvis er moden enda. At det i tillegg vil kreve enorme landarealer, som kan true både naturmangfoldet og matsikkerheten, får bare være.

Alternativet er tross alt at norske myndigheter må la klimapolitikken legge føringene for oljepolitikken, og det er ikke Erna Solbergs regjering villig til.

Selv om regjeringa forsøker så godt de kan å trikse med tall for å grønnvaske norsk olje- og gassvirksomhet, er sannheten klinkende klar: Vi har allerede funnet for mye olje og gass.

Dersom regjeringen fortsetter dette veddemålet mot Parisavtalen er det med norske arbeidsplasser og norsk økonomi som innsats.

Reklame

Her får du munnbind levert helt hjem

Kommentarer til denne saken