Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringens spill for galleriet vil neppe hjelpe sårbare spillere

Siste episode av TV 2-programmet Norge bak fasaden viser hvor feilslått norsk spillpolitikk er. Utviklingen er bekymringsfull, og vi som samfunn må ta den på alvor.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

I episoden Storspillerne undersøker TV 2s reportere hvorfor over 50 000 nordmenn har problemer med spill, og gir et sterkt innblikk i hvordan det er å leve med spillavhengighet.

Sport- og underholdningsspill er den delen av pengespillmarkedet som har hatt størst økning de siste årene. De internasjonale spilltilbyderne er omtrent like store som Norsk Tipping i Norge. Over 250 000 nordmenn spiller ifølge Lotteritilsynet hos andre enn Norsk Tipping, og dette skjer utenfor norsk regulering.

Les også: Eg hadde eit naivt forhold til Snapchat

Bekymringsfull utvikling

Slik det helt riktig tas opp flere ganger i episoden øker omfanget av problemspill i Norge. En undersøkelse fra Universitetet i Bergen fra 2020 sier at 55 000 nordmenn har problemer med spill og 122 000 mennesker er i risikosonen til å få problemer med spill. Dette er en økning fra 34 000 problemspillere fra forrige undersøkelse som ble gjort i 2015.

Tallenes tale er tydelig og understreker behovet for en ny, bedre og mer ansvarlig regulering av pengespill i Norge. Problemspillere finnes i alle leire og er overrepresentert i for eksempel Belago fra Norsk Tipping, databingo i bingolokaler, bingo på internett og kasino på nett.

Utviklingen er bekymringsfull, og vi som samfunn må ta den på alvor. Det er derfor positivt at TV 2 retter søkelyset mot utviklingen.

Regjeringen bevilget i fjor 15 millioner til å bekjempe problemspill. Midlene kommer som en del av handlingsplanen mot spillproblemer og skal blant annet gå til forskning på spilladferd.

Det er bra, men så lenge ikke alle spillaktører som er til stede i Norge blir inkludert i samme regulering, vil millionene bli spill for galleriet.

Hva kan gjøres for å effektivt begrense utviklingen?

Sverige er langt bedre på ansvarlig spill enn Norge. Nabolandet vårt innførte en lisensregulering av pengespill 1. januar 2019. Etter litt over ett år er erfaringene veldig gode. Svenske myndigheter har oppnådd en høy oppslutning om modellen, der over 85 prosent av omsetningen nå er regulert i et felles regelverk.

I tillegg har den nye reguleringen ført til økte inntekter til felleskapet. Norge har mye å lære av hvordan svenskene har regulert spillpolitikken.

Den svenske lisensreguleringen innebærer at både de nasjonale og internasjonale aktørene på internett blir omfattet av den statlige reguleringen. Sverige har en strengere regulering av bransjen, som gjør at utviklingen går i retning av færre problemspillere det siste året.

Da politikerne i Sverige la ned tippemonopolet, lanserte de samtidig ordningen «Spelpaus». Spelpaus er en ordning som gir spillere mulighet til å stenge seg selv helt eller delvis ute fra spill hos alle aktørene som har lisens. Ordningen viser seg å være et svært effektivt tiltak. Til nå har over 60 000 svensker pauset eller blokkert seg selv fra spilling.

Det er så bra at tilbudet burde adopteres raskest mulig til Norge.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Videre har enerettsmodellen historisk sett fungert og tjent Norge godt. Problemet er at enerett på pengespill i Norge ikke overleverer møtet med digitalisering og ny teknologi.

Veksten i det norske spillmarkedet foregår på internett. Dagens enerettsmodell tillater en kvart million nordmenn å spille utenfor monopolet. Det er ingen tjent med, særlig de som lever med det negative konsekvensene av spill.

Det er på tide å flagge de norske spillerne hjem.

Kommentarer til denne saken