Dersom noen skal skrive en bok om politiske aksjoner, går forrige ukes okkupasjon av departementene inn i læreboken. Samiske ungdommer, miljøaktivister og Greta Thunberg dominerte mediene i flere dager og etablerte en fortelling om at de 151 vindturbinene på Fosen er et pågående menneskerettsbrudd, 500 dager på overtid og en trussel mot samefolkets eksistens.

Mens aktivistene fikk snakke uimotsagt i flere døgn på radio og fjernsyn, forsvant klimakrisen og strømpriskrisen i bakgrunnen.

Nå er det tilbake til hverdagen og tid for å rydde opp i misforståelser.

Den viktigste feiloppfatningen er at reindriftssamene har en vetorett mot vindkraft. Slik er det ikke. Storsamfunnet og olje- og energiminister Terje Lien Aasland trenger ingen avtale for å la de fleste vindmøllene stå.

Det står ingenting i høyesterettsdommen om at vindmøllene må fjernes, men det er åpenbart at man må finne tilpasninger og avbøtende tiltak. Sånn sett har reindriftssamene sikret seg gode kort, men Terje Aaslands trumf er at departementet kan lage en ny konsesjon med tilstrekkelig kompensasjon for samene.

Du kan lese dommen selv: Høyesterettsdommen om Fosen

Tre millioner hver er for lite

Lokalt i Åfjord kommune er vindkraften mye viktigere økonomisk enn reindriften. Mens vindkraften bringer 70-80 millioner kroner i årlige inntekter til kommunen, er reindriften avhengig av statsstøtte og erstatninger for å gå rundt.

Vindkraften har sikret kommunen nytt rådhus, oppgradert bibliotek og svømmebasseng og sikrer kommunens innbyggere menneskerettigheter som god utdanning og helsetjenester.

Prinsipielt er det ikke uvanlig at storsamfunnet gjennomfører tiltak som går ut over noen, for eksempel ved å tvangsekspropriere et hus som står i veien for en ny vei. Dersom fordelen for de mange overgår ulempen for de få, blir det gjennomført. Men prinsippet er også at man gjør opp for seg med tilstrekkelig erstatning. Høyesterettsdommen sier at 90 millioner kroner ikke er nok (tre millioner kroner til hver av de rundt 30 deltakerne i reindriften).

Her kan du lese mer: Nøkkeltall for reinslakt

Forhandlingsløsning er best for alle

Selv sametingspresidenten har sluttet å forlange at alle de 151 vindturbinene skal rives. Det er det seks milliarder grunner til, men også rundt en milliard kroner i årlige strøminntekter til eierne og milliondryss til kommunen.

Penger er ikke i seg selv nok til å løse konflikten, men det er ingen som vet hvor listen ligger. Mulige avbøtende tiltak er å gi reindriftssamene andre beiteområder, redusere vindkraften (riving eller ved å stanse møllene i perioder), betale for manuell vinterfôring eller en kombinasjon.

GODE KORT: Reindriftssamene har gode kort på hånden fordi det har en stor politisk verdi å løse konflikten med forhandling.

TRUMFKORT: Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har makt til å diktere et utfall som tar tilstrekkelig hensyn til reindriftssamene.

Enorme verdier står på spill

Problemet på Fosen er at prinsipper står mot penger, men signalene mot slutten av uken kan gi en viss tro på at fornuften seirer og at man finner et kompromiss som både tar hensyn til folk flest og reindriftssamene.

Alternativet er en fremtid der en marginal næring som reindrift får en form for vetorett over 40 prosent av det norske landarealet, og der står samene slett ikke samlet.

Den samepolitiske grupperingen Nordkalottfolket advarer mot «...en skremmende utvikling for Sametinget beveger seg mot å bli et rent reindriftsameting som kun ivaretar reindriftsamiske interesser». De advarer mot en situasjon der reindriftsloven gir «...næringen makt utover det rimelige, til å bestemme over andre samer, andre næringsutøvere og å hindre samfunnsutvikling i reindriftsrområdet».

Les mer: Reindriftsameting, eller sameting for alle?

Konflikter mellom samer

Frontfiguren i aksjonen forrige uke var skuespiller Ella Marie Hætta Isaken, som bor i Oslo.

Hun og aksjonen får skarp kritikk for Sametingets nest største parti og valgvinner fra sametingsvalget i 2021, Nordkalottfolket.

På nettsidene til Nordkalottfolket får hun skarp kritikk av samepolitiker Torfinn Johansen, under overskriften Ella Marie representerer ikke meg: — I demonstrantene ser jeg de som ikke vil at Finnmark skal ha nye kraftlinjer når Fastlands-Norge skal elektrifiseres. De som vil begrense meg fra å bygge hytte, kjøre snøscooter og bruke naturen. De som er raske til å protestere mot ny industri og kaller det kolonialisme. Kort sagt standpunkt som kan tømme Finnmark raskere for folk, gjøre husa våre mindre verdt og fremtida vår mer usikker dersom de vinner fram, skriver Johansen.

— Vi er fortsatt mange som vil bo i fantastiske Finnmark og ikke har flytta som Ella Marie. Våre utfordringer er annerledes enn i sør. Der kan det tåles om aksjonisme får lage presedens. Vi som bor i et demografisk utfordret Finmmark tåler ikke det samme. Ikke alle har et statssubsidiert levebrød som reindrifta. Vi trenger at det bor folk her og at vi finner løsninger sammen – same, kven og nordmann.