Gå til sidens hovedinnhold

Retningsløst utspill fra parti i identitetskrise

Eplet faller ikke langt fra stammen, heter det. Bortsett fra når det gjelder Fremskrittspartiet, som plutselig er blitt partiet til sterk økning av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det var i 1973 at Anders Lange startet partiet som fikk navnet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Nedsettelse altså, den gangen, noe enkelte mente var friskt. I motsetning til nå i helga, da avtroppende partileder Siv Jensen ville «banne litt i kirka», som hun sa, i sin siste tale til landsstyret:

Hun ville be partene i lønnsoppgjøret om gå bort fra den såkalte frontfagsmodellen, slik at helsearbeidere og lærere kunne få et skikkelig lønnshopp. Om nødvendig skulle staten bidra med tilskudd.

Les også: Valgforsker tror Listhaug kommer i tidsnød

I de fleste demokratier er det partene som forhandler om lønn, ikke regjeringen eller politikerne.

Og kort forklart betyr den norske frontfagsmodellen at de konkurranseutsatte næringene, for eksempel verftsarbeidere, skal forhandle først. Deretter skal de andre, for eksempel sykepleiere, holde seg innenfor rammene som da blir gitt - for ikke å svekke Norges konkurransekraft mot utlandet.

Men dette vil altså Siv Jensen og Fremskrittspartiet endre i år.

For i år trenger sykepleierne et løft, sammen med lærerne - fordi de har gjort slik ekstraordinær innsats under korona-epidemien, ifølge Jensen.

Nå er det forsåvidt ingenting i veien med å øke lønningene til helsearbeidere og lærere. Det er det mange som har gitt gode argumenter for. Men Jensens konkrete forslag reiser en rekke innvendinger:

For det første oppfatter mange frontfagsmodellen som ett av de «lykkelige grepene» i norsk politikk, på linje med handlingsregelen. Samarbeidet mellom partene har hindret skrikende skjevheter og såkalt «ville» streiker, samtidig som mange har opplevd jevn reallønnsvekst. Derfor er både NHO og LO uforstående til Jensens utspill.

For det andre kan du spørre: Hvorfor akkurat disse? Rett nok har leger og sykepleiere vært utsatt, men det har også renholdere vært. Det viktigste er likevel at svært få sykepleiere eller lærere har mistet jobben. De har hatt vanskelige dager, ja. Men de har ikke blitt permittert eller mistet jobben, slik de virkelig utsatte har gjort.

For det tredje er utspilllet tydelig populistisk og utelukkende motivert som billig frieri til mulige velgerne, kanskje særlig de som Sp har stukket av med. Problemet da er at det gir Jonas Gahr Støre (Ap) åpent mål når han i Politisk kvarter mandag påpeker at Siv Jensen nettopp har vært finansminister i sju år - uten å gjort noe eller vært særlig interessert i de nevnte gruppene.

For det fjerde er det selvsagt ikke noe galt i at partier endrer profil. Men politikken bør ha en viss konsistens, slik at politikken henger sammen. Avstanden til partiets identitet forsterkes ytterligere av at Jensen slett ikke var uvillig til at staten skulle gå inn og finansiere den offentlige lønnsveksten.

Nå spiller forsåvidt ikke Jensens forslag noen som helst rolle, og det vet hun godt.

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Lønnsoppgjøret starter om tre dager, og forslaget er såpass håpløst at det ikke vil få noen påvirkning på resultatet. Problemet til Jensen er likevel at det viser et parti i identitetskrise - kanskje på grunn av meningsmålingene, kanskje på grunn av det kommende lederskiftet.

Det verste for Fremskrittspartiet er nok likevel at utspillet virker fåfengt rent taktisk. For samtidig som utspillet helst vil vekke irritasjon i gruppene som virkelig har vært utsatt, har jeg liten tro på at utspillet treffer selve målgruppen.

Det er ikke hos sykepleiere og lærere at Frp har muligheter til å hente velgere. De trekkes mot helt andre partier.

Kommentarer til denne saken