Gå til sidens hovedinnhold

Rettssak etter rettssak mot det kriminelle regimet i Iran

Millioner av iranere har de siste årene, med livet som innsats, demonstrert med krav om en demokratisk forandring.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Det foregår mange rettssaker mot det iranske regimet. Blant annet vedrørende massakren av 30.000 politiske fanger, som fant sted sommeren 1988.

Nå er det på tide med en internasjonal utredning og rettsbehandling av landets president.

Slått ned på de som sier i mot

Regimet i Iran har plyndret sitt folk i over 40 år, og har slått ned på alle som er modige nok til å protestere. Derfor lever store deler av befolkningen under fattigdomsgrensen i det oljerike landet.

FN og Amnesty har fordømt regimet titalls ganger for grove brudd på menneskerettighetene, og systematisk diskriminering av kvinner. Regimet er dessuten dypt involvert i terrorisme og har ambisjoner om å bli atommakt.

I tillegg til menneskerettighetsorganisasjoner, har mange domstoler i verden reist sak mot presteregimet. Bare i 2021 har regimet måtte svare for seg i fire rettssaker avholdt av domstoler i den demokratiske delen av verden.

Har måttet svare for seg

I februar i år dømte en domstol i Belgia en høytstående diplomat fra Iran, for å ha orkestrert et mislykket bombeattentat mot den demokratiske motstandsbevegelsen NCRI sitt årsmøte i Paris i 2018. Frankrike mener at regimets offisielle etterretningsdepartement sto bak.

20. mai i år slo en domstol i Canada fast at nedskytningen av det ukrainske passasjerflyet i januar 2020 i Teheran, var en bevist terroraksjon utført av Revolusjonsgarden. 176 mennesker mistet livet.

I september i år besluttet en domstol i Sveits å gjenåpne en sak mot agenter av det iranske regimet som tok livet av professor Kazem Rajavi i 1990. Han var NCRIs representant i Sveits.

Les også: Pandora papers: Kan få store politiske følger verden over

Den viktigste rettsbehandlingen i år finner dog sted i Stockholm, i rettssaken mot Hamid Nouri. Nouri er en profesjonell torturist som i mange år var tilknyttet et politisk fengsel utenfor Teheran. Vitner beskriver brutaliteten unge kvinner og menn ble utsatt for i samband med massakren av 30.000 politiske fanger i 1988.

90 prosent av ofrene hadde tilknytning til NCRI. Det har kommet fram at regimets nåværende president Raisi, hadde en sentral rolle i massakren. Amnesty International beskriver massakrene som en forbrytelse mot menneskeheten. Raisi var blant annet medlem av dødskomiteen som dømte fangene til døden. Han er svartelistet i både EU og USA.

Støtte den demokratiske motstandsbevegelsen

Millioner av iranere har de siste årene, med livet som innsats, demonstrert med krav om en demokratisk forandring. Regimet har slått ned demonstrasjonene med en brutalitet uten sidestykke.

Les mer fra Norsk debatt her

Norge kan bidra til det iranske folkets kamp for frihet ved å støtte den demokratiske motstandsbevegelsen. I første omgang bør Norge presse på for en internasjonal utredning og rettsbehandling av massakre 1988. Dette er krav både FN og Amnesty gitt uttrykk for.

Kommentarer til denne saken