Domsavsigelsen i den historiske rettssaken tar med måten Abdeslam ble radikalisert på. For alt har en begynnelse. I hans tilfelle var det den eldre broren Brahim som førte an.

Les også: Hovedtiltalt etter Paris-terror dømt til livsvarig fengsel

Brødrene kjøpte baren «Les Béguines» i den beryktede Brussel-bydelen Molenbeek. Der var det et «hemmelig» rom i kjelleren, der Salah og Brahim så IS-videoer. Særlig med Salahs bestevenn Abdelhamid Abaaoud, som hadde klart å komme seg til Syria og senere koordinerte angrepene i Paris. I en av videoene fraktet han lik med pickupen sin. Brødrene anså ham som en helt.

Brahim dro også til Syria og fikk IS-opplæring. Han sprengte seg på baren Comptoir Voltaire 13. november 2015, og døde av skadene eksplosjonen forårsaket.

Humanist?

Salah Abdeslam hadde også på seg et selvmordsbelte den dagen, men han sprengte seg ikke. Retten trodde ham ikke da han sa han ikke hadde utløst det av «humanitære årsaker». Beltet var ganske enkelt defekt.

Les også: Salah Abdeslam: Han har blod på hendene

Dommerne fant ham medskyldig i drap og drapsforsøk, samt kriminell terrorsammensvergelse og dømte ham til livstid uten mulighet for prøveløslatelse. Det er bare fjerde gangen lovens strengeste straff blir gitt i nyere fransk historie.

Det var 13 andre personer i tiltaleboksen. En av dem var svenske Osama Krayem, som burde interessere norske terrorspesialister. Han er fra Rosengård i Malmø, gikk bygg på videregående og spilte fotball. En vanlig svensk ungdom med innvandrerbakgrunn.

Han ble radikalisert i 20-årsalderen, dro til Syria som fremmedkriger i 2014 og postet bilder av seg selv på sosiale medier med våpen. Han skal ha blitt rekruttert til Liwa as Saddiq, IS sin elitebataljon, som blant annet skulle organisere attentater i utlandet. Han var også medvirkende - uten hette over hodet - da IS henrettet en jordansk pilot i 2014. Han ble låst inne i et bur og påtent.

Propagandavideoen ble vist i retten, der Krayem valgte å tie. Osama Krayem deltok også i angrepene i Brussel 22. mars 2016, men utløste ikke selvmordsbeltet sitt. Han var et viktig medlem av terrorgruppen bak Paris og Brussel, og ble dømt til 30 års fengsel i går.

Trussel

Reaksjonene på dommen er først og fremst lettelse. Rettssaken har vært så gigantisk, og dominert nyhetsbildet i 10 måneder. Men politiet er på vakt. De dømte kan ha sympatisører som eventuelt vil ta hevn.

Terrortrusselen i Frankrike har vært sterk helt siden de blodige angrepene i 2015. IS tapte kalifatet, men holder på å bygge seg opp igjen. Dessuten behøver ikke de «nye» mulige terroristene å tilhøre IS for å ville gå til aksjon. De kan likevel være påvirket av jihadistisk propaganda.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det skal være tilfelle med Zaniar Matapour i Oslo, ifølge PST. Han ble dessuten observert med kniv i en bil sammen med Arfan Bhatti, og kniver er nettopp en av metodene som fremmes av IS og andre terrororganisasjoner, sammen med rammende kjøretøy.

Propagandavideoene kan til slutt påvirke personer til å gå til handling, kanskje særlig hos de med psykologiske problemer. Det har vært tilfelle ved flere av de siste angrepene i Europa, som heldigvis ikke har vært i så stort omfang som i Paris i 2015.

Samarbeid

«Ethvert angrep er et nederlag,» sier sikkerhetstjenester og politi. Etterforskningen og rettssaken har vist at angrepene i Paris 13.11.2015 trolig kunne ha vært unngått. De var varslet, og det ble begått flere feil i internasjonalt samarbeid, særlig med Belgia.

Heldigvis har akkurat det bedret seg betraktelig siden 2015. PST har flere ganger rost internasjonalt samarbeid etter angrepet i Oslo, særlig med britene. De nordiske tjenestene er godt vant til å utveksle opplysninger. Men det er ikke nok å samarbeide etter at et angrep har funnet sted, man må kunne gripe inn før.

Dette er Nettavisens spaltister

Det gjør ikke minst fransk etterretning og politi, som har klart å avverge en rekke angrep. Ikke alle, men mange. PST og norsk politi takker publikum for mange tips nå, men den oppmerksomheten må bli mer utbredt.

Nå kan vi dessverre ikke lenger si at det aldri skjer i Norge. Rettssaken mot Matapour må bli like eksemplarisk som den mot Breivik og den mot Abdeslam og de andre i Paris.