Gå til sidens hovedinnhold

Ro ned litt nå. Klimaskrikingen kan faktisk gi mer klimafornektelse

Ny rapport fra FNs klimapanel spår død og fordervelse. Foreløpig er det nesten ingen som dør av global oppvarming. Klimaskrikingen kan derfor gi mer klimafornektelse.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Jordens klima blir varmere. Det har vi visst lenge. Vi har også visst lenge at klimaendringene for en stor del er menneskeskapte. Høyere konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren gir mer ekstremvær.

Det blir mer tørke, hetebølger, flom og orkaner. Alt dette gir skader og tar liv.

Klimaforskerne er stadig mer bekymret

I alle medier kan vi i dag lese at verden holder på å gå under. Klimaforskerne får fri utfoldelse og maler med bred pensel når klimarapporten skal beskrives. Ingen kritiske spørsmål kommer fra pressen.

Les også: FN legger fram ny klimaoversikt: - Jeg er stadig mer bekymret når jeg ser hva som faktisk skjer

Dermed tegnes et bilde av at vi nå står foran syndefloden. Eller Armageddon. Ragnarok. Fortellinger og spådommer om jordens snarlige undergang har eksistert til alle tider.

Er det det som er i ferd med å skje nå? Bør folk virkelig være livredde, eller bør vi stikke fingeren i jorden? Er panikk beste måten å håndtere klimaproblemet på?

MDG-topp er livredd

En som er livredd er MDGs leder Une Bastholm. Det er i alle fall det hun sier til VG. Hun uttaler:

– Det her gjør meg livredd. Koronapandemien er ingenting mot konsekvensene klimakrise får for dagens unge. Ekstremvær med flom, hete, brann er nå den nye normalen i Europa.

Ekstremvær er visst den nye normalen. For dem som rammes er det selvsagt tragisk, slik det er for alle som rammes av ulykker og død. Men hvor mange er det egentlig som rammes? La oss se litt på det.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Nesten ingen dør av global oppvarming nå

Denne sommeren har vi som sagt hørt mye om flom, hetebølger, skogbrann og tørke. I nesten hver eneste nyhetssending knyttes disse hendelsene til menneskeskapte klimaendringer. Slik føles det i alle fall. Og det kan absolutt være sant.

Likevel så er det veldig få som omkommer i disse hendelsene.

Med stor fare for å bli beskyldt for å relativisere bort klimaproblemet, skal vi her se litt på dette. La oss ta flomkatastrofen i Tyskland som har fått svært stor mediedekning.

Her kan du lese flere kommentarer fra Kjell-Magne Rystad

Flommen var stor og skadene betydelige. Men hvor store var skadene egentlig? Ifølge Reuters kan det være snakk om seks milliarder Euro. Det er et stort beløp, men det utgjør likevel ikke stort mer enn 70 Euro per innbygger i Tyskland. Altså ikke akkurat et uhåndterlig beløp for den tyske økonomien.

Dødstallene er et par hundre mennesker, altså omtrent like mange som omkommer i en stygg flyulykke. Det er ille, men likevel ikke akkurat det tyskere flest døde av i 2021.

Til sammenligning har over 92.000 tyskere dødd av Covid-19 hittil under pandemien.

Hvor mange som har dødd av global oppvarming er det svært vanskelig å finne statistikk for. Hadde antallet stått i forhold til klimapanikken, ville slike dødstall blitt publisert og brukt.

Var det bedre før?

Skal vi tro mediebildet er det først nå at flommer, skogbranner, hetebølger og orkaner har blitt et stort problem.

Sannheten er det motsatte. I dag er det få som dør av værrelaterte katastrofer. I tidligere tider var det langt flere. En viktig årsak til det er at beredskap og redningstjenester er langt bedre nå.

listen av de største naturkatastrofene i verden er det ingen av de nye klimakatastrofene som når opp. Særlig fordi vær kan varsles bedre enn jordskjelv og vulkanutbrudd, dør færre i værkatastrofer.

Men det var jammen store værkatastrofer før også. F.eks. var den største flommen vi kjenner til i Norge, Storofsen, i 1789. Altså før menneskeskapt global oppvarming.

Skrikingen kan gi mer klimafornektelse

Klimaendringer er et faktum. Det er også et faktum at klimaendringer er menneskeskapte.

Men hvor ille er egentlig konsekvensene? Ja, vi hører om flom, tørke, hetebølge og skogbranner hver eneste dag. Mange rammes av det. Men ikke veldig mange. I den store sammenhengen er det veldig få som rammes.

De aller fleste som har dødd i år har dødd av helt andre årsaker en flom, hete, tørke eller skogbrann. Likevel er det et enormt medietrykk som forteller oss at det er dette folk dør av nå.

Les mer fra Norsk debatt her

All klimaskrikingen skaper frykt. Noen tjener på frykten. For eksempel MDGs valgkamp.

Spørsmålet er om den alarmistiske klimaskrikingen tjener klimasaken.

Når folk opplever at klimakatastrofene overdrives og tegnes som et dommedagsscenario, kan det like gjerne hende at resultatet blir mer klimafornektelse.

Er vi tjent med det?