Gå til sidens hovedinnhold

Rødt har fullført sin snuoperasjon

Bekjennelser fra en trofast Rødt-velger på seierens dag.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Da jeg på begynnelsen av 80-tallet dreiv aktiv valgkamp for Rødts forgjengere, var jeg medlem av et parti som hadde programfesta proletariatets diktatur. Det kjennes som en evighet siden, og når det gjelder politisk ståsted så er det en evighet siden.

Rødt er i dag et sosialistisk parti som vokser på solide, sosialdemokratiske røtter. Revolusjon - ja, men skritt for skritt. Via det parlamentariske systemet. Folket skal bestemme gjennom frie, demokratiske valg.

I gamle dager kalte vi det hånlig for «reformisme».

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det har tatt sin tid - i praksis har det skjedd en revolusjon innad i ytre venstre-bevegelsen - men med valgresultatet som fasit kan vi slå fast at snuoperasjonen er fullført.

Uavhengig av hvem som blir sittende i regjering, er det helt opplagt at Rødts stortingsgruppe vil slå hardt fra seg. Jeg kjenner ikke alle partiets nye representanter, men du skal være temmelig blåøyd for å tro at firkløveret Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen, Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug ikke kommer til å slå godt fra seg.

Og så har Rødt fått inn to representanter fra Trøndelag. Her blir det liv, rai rai!

Her kan du lese flere innlegg av Arild Rønsen

Hvorfor ble det så ikke et såkalt «klimavalg»? Ganske enkelt fordi alle partier med fornuften i behold nå har klimasaken høyt oppe på sin agenda.

De tre sosialdemokratiske partienes insistering på at kampen for å få ned utslippene både må være kraftfulle og rettferdige, gjorde at mange valgte bort MDG. Aktivistene i MDG har aldri fått orden på dette med å se miljøkampen i et klasseperspektiv, og meldte seg dessuten ut av enhver regjeringsdiskusjon gjennom å sette ultimatum:

Ingen forhandling med en regjering som ikke sier nei til leiting etter mer olje og gass.

Les også: Dette er det nye Stortinget

MDG spente bein på seg sjøl, og har således seg sjøl å takke for et mislykka valg.

Jeg innrømmer at jeg felte ei tåre eller to da klokka slo 21.00 i går kveld. Men nå er det opp med boksehanskene. Kanskje åpner det seg til og med rom for å diskutere noe så fjernt som forsvars-, freds- og sikkerhetspolitikk?

Hvem er det uten sammenligning største miljøsvinet i verden? Det militærindustrielle kompleks.

Og versting i den familien? F-35 – jagerflyet Norge har bestemt seg for å kjøpe 52 eksemplar av.

Les mer fra Norsk debatt

Det koster 360.000 kroner i timen å ha dem i lufta, og de spyr ut CO2 i et tempo som får sivil luftfart til å virke som miljøvennlig transport.

Jeg føler meg ikke trygg. Men kanskje kan vi få en debatt om denne typen overordna spørsmål, ved siden av kampen for gratis tannhelse og profittfri velferd?