Om kort tid blir næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) presset til å legge frem et forslag til Stortinget om en milliardstøtte til privat næringsliv for dyr elektrisitet.

Det er knapt til å unngå når mediene er fulle av tåredryppende historier fra næringslivet og LO og NHO presser på - til applaus fra Høyre.

Men har vi egentlig tenkt igjennom hva det vil si om hele det norske næringslivet skal subsidieres av staten?

Næringsministeren forteller mediene at det er god dialog, god progresjon og daglig kontakt mellom partene.

– Vi nærmer oss noe som kan være tiltak for næringslivet, sier Jan Christian Vestre, og i bakgrunnen står fagbevegelsen og arbeidsgiverne og tripper av utålmodighet. NHO vil ha statsstøtte med tilbakevirkende kraft, og Høyre-leder Erna Solberg viser til at hun foreslo strømstøtte til små- og mellomstore bedrifter allerede i januar.

Det ser ut til at alle har glemt det treffende utsagnet til nå avdøde LO-leder Hans-Christian Gabrielsen om at vi ikke bare kan sette en krukke med penger på gaten, og håpe at folk ikke forsyner seg.

Statsstøtte for dyre materialer og høyere renter?

Akkurat dette poenget ble godt formidlet av samfunnsøkonom Ola Kvaløy fra Universitetet i Sør-Norge på Arendalsuka da han advarte mot lobbyister som rotter seg sammen for å få et sugerør i statskassen.

I denne saken har LO og NHO felles interesse av å presse politikerne, og det ligger an til at presset vil gi titalls milliarder kroner til norske bedrifter. Ifølge Vestre er det 150.000 bedrifter innenfor områdene der det nå er dyr strøm.

Men hvis elektrisitet når blir varig dyrere - er det da meningen at staten skal ta deler av strømregningen for bedriftene til evig tid? Hvorfor bør ikke staten da kompensere næringslivet for høyere renteutgifter eller økt stål- og materialpriser, for den saks skyld?

Milliarder vil lekke fra ordningen

Under pandemien kunne man argumentere for at midlertidig støtte fra staten forhindret konkurser som følge av en midlertidig, uforutsett krise. Diskusjonen etterpå viser en naiv tro på at en slik ordning kan etableres uten at den lekker ut til svindlere, bedrifter som går med store overskudd eller til bedrifter som er eid av milliardærer.

Det er 100 % sikkert at en strømstøtte til private bedrifter vil gjøre det samme, og det er spesielt sannsynlig når ingen av initiativtakerne helt klarer å formidle hvorfor det er riktig å gi statsstøtte til privat næringsliv, og hva man egentlig vil oppnå.

Vil forby støtte til overskudd og til utlendinger

I avisintervjuer påpeker næringsministeren at strømstøtte ikke bare kan gå til slakteren (et pek til Jens Eide i Lillesand), men også til bakeren, men så er han redd for at strømstøtte også kan gå til bedrifter som går med overskudd.

Med andre ord: Dette skal være en statsstøtte til bedrifter som går med underskudd.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik er nøye på at statsstøtten ikke skal gå til bedrifter med utenlandske eiere (!) eller til norske eiere som tar utbytte. Det første er ulogisk hvis man egentlig ønsker å bevare arbeidsplasser - det andre er naivt fordi eierne bare vil vente med å ta utbytte til året etter hvis de kan, og direkte skadelig for familiebedrifter som er avhengig av å ha utbytte for eksempel å betale formueskatt.

Tjener mer på å selge strøm enn å holde driften i gang

Sannsynligvis er hensikten med en statlig støtte å berge arbeidsplasser for bedrifter som trues av konkurs som følge av dyr strøm. Dette skal vi gjøre samtidig som man vil dempe presset i norsk økonomi, og det er stor mangel på arbeidskraft.

En indisk milliardær eier REC Solar, som nå strenger driften og permitterer 250 ansatte. Toppsjefen sier at de ikke har råd til å betale 60-70 øre per kilowattime de neste ti årene.

Bare noen kilometer unna har Glencore stengt ned som følge av streik i prosessindustrien. Der selger man nå mellom 500 og 1000 megawattimer per døgn, noe som gir inntekter på fem millioner kroner i døgnet. Rask hoderegning tilsier at Glencore vil tjene godt over 1,8 milliarder kroner på å selge strømmen, heller enn å produsere nikkel.

Også Elkem har stengt ned fabrikker i Salten, Rana, Thamshavn og Fiskaa under prosessindustristreiken. Der er problemet at de har kraftoverskudd i regioner der strømmen er tilnærmet gratis. Hvis ikke kunne det vært lønnsomt å stenge ned og la arbeiderne streike.

Norge har mistet en fordel

Helt siden Norsk Hydro ble etablert på starten av 1900-tallet har tilgang til billig energi vært et såkalt komparativt fortrinn for norske bedrifter. Denne fordelen er nå borte.

En midlertidig statlig strømstøtte til næringslivet gir en illusjon av at vi noengang får igjen billig strøm uten å strup krafteksporten og hindre import av dyrere priser utenlands.

Senterpartiets ordfører Gyro Heia, som sitter i energikommisjonen, er ærlig nok til å si at «...realiteten er at vi får høyere priser».

Når politikerne skal begrunne at ikke strømstøtten til private er bedre, så begrunnes det med at folk må ha et insitament til å spare strøm (et elendig argument når strømprisene er så høye som i dag). Men gitt at det var stor priselastisitet på strøm (det er det ikke), så må vel det gjelde næringslivet spesielt? I så fall er det bedre om staten bruker sin strømprofitt til å senke bedriftsskattene, enn å støtte underskuddsbedrifter som har spekulert i lave strømpriser og som ikke har bundet strømprisen.

Hvis vi skal bevare denne fordelen, må hele næringslivet få en kompensasjon av mønsteret til støtten til private. Men innfører vi en "myk" makspris på 70 øre per kilowattime, så bør vi glede oss hvis den går til lønnsomme bedrifter som gir utbytte til både norske og utenlandske eiere.

Et lite paradoks: To av landets mest vellykkede industri- og eksportbedrifter er Yara og Norsk Hydro. De ble startet med svensk og fransk kapital, og har hatt stor nytte av fordelen med rimelig norsk strøm - altså en modell LO-lederen historieløst vil bekjempe.

Vil premiere spekulanter og straffe tilfeldig

En strømstøtte til næringslivet vil garantert slå tilfeldig ut. La oss tenke oss to bedrifter der den ene har inngått fastprisavtaler på strøm, mens den andre har spekulert på at spotprisen vil være lavere.

Den første har da hatt høyere kostnader nå i lang tid, den andre får regningen nå. Er det riktig at bruke statskassens penger på å kompensere den bedriften som ikke tenkte langsiktig?

Slike eksempler finnes det utallige av, og poenget er at en generell strømstøtte til næringslivet vi premiere noen, og straffe tilfeldig. Dessuten vil den holde liv i arbeidsplasser som ikke har livets rett hvis strømprisene blir høye i mange år fremover og utsette en omstilling vi før eller siden er nødt til å ha når vi har fjernet vår komparative fordel av rimelig strøm.

Ikke lyv om strømstøtte til næringslivet!

Etter pandemien har en rekke innsatsvarer steget i pris, som stål og trevarer. Dette er et eksternt sjokk for mange bedrifter, men ingen har kommet på tanken om at staten bør kompensere dem for høyere renter eller dyrere stål.

De som påstår at det er mulig å lage en vanntett strømordning for næringslivet, lyver. Dessuten bør de svare sannferdig på følgende spørsmål:

• Hvis strømprisen blir varig mye høyere, skal staten da ta regningen for all fremtid?
• Skal staten også subsidiere høye gass- og oljepriser for norsk næringsliv eller bare strøm?
• Kan strømstøtte gå til bitcoinutvinnere, batterifabrikker eller datasentre?

Hvis hensikten er å bevare ulønnsomme arbeidsplasser, så bør det sies rett ut.