Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
Norge står foran en stor flyktningbølge fra krigen i Ukraina, og vil ikke være i stand til å hjelpe flyktningene uten at private drivere tar ansvar. Over 30 av mottakene som nå gjøres klare blir drevet av private selskaper som Hero.
Dermed ser det kommunistiske partiet på ytterste venstre fløy rødt.
I NRKs politiske kvarter viser Telemark-representanten Tobias Drevland Lund til at de private flyktningmottakene tjente over 40 millioner kroner i 2015, og sa at partiet er opptatt av at offentlige midler kommer flyktningene til gode, og ikke driverne.
For Rødt er offentlig sløsing bedre enn privat fortjeneste. Det er en ærlig sak, men det alvorlige er at en stortingsrepresentant ikke skjønner hvordan økonomien virker.
Hvis de private driverne tjente 40 millioner kroner i et ekstremår som 2015, så er det småpenger.
Det sentrale spørsmålet er følgende: Hva tror du blir rimeligst for staten hvis man må velge mellom å la 15.000 mottaksplasser stå ubrukte på offentlige mottak med full betjening, eller å kjøpe private plasser når det oppstår plutselige behov?
De aller fleste som ikke er kommunister forstår at et marked er nyttig for å kjøpe tjenester når du trenger dem, i stedet for å ha stor kapasitet uansett om du trenger den eller ei.
De fleste forstår også at private drivere er minst like gode som kommuner eller stat til å drive flyktningmottak, og at det er nedlatende å forsøke å stemple ansatte og eiere som profitører. Uten selskaper som Hero ville ikke Norge vært i stand til å ta imot kanskje 35.000 ukrainske flyktninger de neste månedene.
Avkledt på et halvt år
Rødt gjorde et brakvalg for seks måneder siden, og fikk et kraftig oppsving som følge av strømkrisen.
Men nå faller partiet sterkt på de fleste målingene. Ifølge Pollofpolls har Rødt bare den siste måneden falt fra 9,1 til 7,7 prosent på en måned. Hver sjette velger har altså forlatt partiet, og det skyldes trolig krigen i Ukraina og at Rødt ser NATO som den krigshissende parten generelt.
Trolig har mange av demonstrasjonsvelgerne som kanskje har gått fra Fremskrittspartiet, via Senterpartiet og over til Rødt lukket øynene for hva partiet egentlig står for:
- Rødt vil ha et kommunistisk samfunn der private bedrifter drives av allmannamøter.
- Partiet vil melde Norge ut av Nato, for ikke å ødelegge forholdet til vår fredelig nabo Russland.
- Og Rødt vil bekjempe private selskaper i velferdssektoren uansett om de gjør en god jobb eller ikke.
Velgerne er uenige med Rødt
En fersk undersøkelse Norstat har gjort for Aftenposten viser at Rødt er fullstendig i utakt med egne velgere i NATO-saken. Hele 72 prosent av velgerne støtter Nato-medlemskap.
Problemet er at velgerne ikke stemmer på andre velgere, men på partiets politikk. Og i Rødts program står det svart på hvitt at partiet vil melde Norge ut av Nato, innføre kommunisme i Norge, og ikke vil ødelegge vårt gode forhold til naboen i øst.
Hadde man spurt hvor mange av Rødts velgere som egentlig ønsker kommunisme i Norge eller at det er fagforeningene og allmannamøter som skal bestemme kursen i private selskaper, så er det ikke utenkelig at man finner noe lignende. I praksis betyr det at mye av Rødts oppslutning har vært velgere på vandring som har lukket øynene for hva partiet egentlig står for.
PS! Vi trenger din hjelp, og du kan påvirke Nettavisens fremtid. Bli med i Nettavisens leserpanel. Nå blir det enda enklere for deg som leser å gi innspill til oss i Nettavisen. I vårt nye leserpanel ønsker vi dine ærlige tilbakemeldinger på alt fra våre nettsider til vårt redaksjonelle innhold og nyttige tjenester. Du velger selv hvor ofte du vil delta. Hver gang du deltar er du med i trekningen av premier, vanligvis gavekort.