Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
ER DET IKKE det ene, så er det det andre. Veldig mye er gått galt med Rosenborg de siste åra. Tapt posisjon som fotballag, tapt omdømme som klubb og tapte penger på grunn av dårlig spill og enda dårligere ledelse.
Erik Botheim til russiske Krasnodar, en overgang som med tid kan generere opp mot 100 millioner kroner, føyer seg inn i rekka.
Der RBK er nå ser de ikke forskjell på vrakgods og god butikk.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
FOR ETT ÅR siden var 21-åringen fra Oslo Rosenborgs eiendom, hentet som tenåring i 2017. Han var talentet mange snakket om. Erik Botheim var en av dem som kunne bli den neste store spissen i Norge.
Han fikk bare 19 kamper for RBK, og på de scoret han fire mål.
Utleid til Stabæk scoret han ingen på de 15 matchene han fikk.
Les også: Snart svarer noen på denne oppringningen
ROSENBORG GA OPP Erik Botheim etter sesongen 2020. Og ga ham bort til Glimt. Fire scoringer på 34 eliteseriekamper fortalte Mikael Dorsin og RBK-ledelsen at han ikke var til å satse på, og at han ikke hadde det som skulle til.
Erik Botheim var selvsikker og tøff i trynet, men i Trondheim var det ingen tålmodighet til å vente på en fotball som matchet væremåten.
Etter fire eliteseriematcher for Bodø/Glimt hadde han scoret like mange mål som i de 34 foregående for RBK og Stabæk.
BODØ/GLIMT SÅ noe i den erklærte 4-4-2-spissen, tok gutten nordover og lærte bort hvordan han skulle bevege seg i boksen som spiss i Glimts 4-4-3, med mange folk og mange samtidige bevegelser høyt i banen. Erik Botheim er fotballspiller. Han skjønte det.
Det handlet mye om den tilliten han ikke fikk i Trondheim.
Resten tok instinktet og ferdighetene seg av.
ETTER EN HALV sesong i Bodø/Glimt var han plutselig på radaren til Ståle Solbakken. Et par måneder etter det var han på radaren til José Mourinho. Nå er Erik Botheim på vei til Russland på en gigantovergang for norsk fotball.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må svi på kontoen til Rosenborg.
Et dyrere eksempel på alt som er gått galt er det vanskelig å finne.
Les også: Alle blir gode i Bodø/Glimt
FEMTI MILLIONER KRONER er fortsatt mye på Lerkendal, selv om John Carew gikk til Valencia for 75 millioner for 21 år siden. Det var andre tider. Da var Rosenborg fast inventar i Champions League, en norsk gigant og en liten europeisk storhet.
I dag svir klubben av penger på dyre etterlønnsavtaler, høye lønninger, rettsforlik og kompensasjon for å hente trenere de egentlig ikke vil ha, og som i hvert fall ikke matcher det de en gang var og snakker om.
KJETIL REKDAL ER ansatt for å snu det sportslige. Det kan gå bra. Spørsmålet er om de som skal lede klubben er i stand til å finne en vei ut av elendigheta de har ført klubben inn i. Ivar Koteng har vært styreleder i Rosenborg i ti år når vi skriver årsmøtet 2022, og siden den gang har Kåre Ingebrigtsen vært den eneste suksessen han har å slå i bordet med.
I Kåre Ingebrigtsen-æraen på Lerkendal vant Rosenborg fire strake seriemesterskap og tre cupfinaler.
På vei til suksesstrenerens tredje The Double ble han sparket.
SIDEN DET HAR ikke Rosenborg vunnet noe som helst, alt mens Bodø/Glimt har vunnet sølv og to seriegull. I 2021 har Bodø-klubben i tillegg utviklet en spiller Rosenborg ikke kunne bruke, en spiller som nå kan innbringe et sted mellom 50 og 100 millioner kroner.
Jeg vet ikke hva det neste årsmøtet til Rosenborg har å si om det, men jeg sitter med en følelse av at det som ble lovet på tilsvarende møte for to år siden vil komme tilbake og bite dagens ledelse bak når RBK-familien igjen samles for å stake ut kursen for framtida.
Det som lå i grøfta i februar 2020, og som gjennom kampvotering rundt styreledervervet ble løftet tilbake på veien, er kjørt rett i veggen.
Uten hender på rattet.
Og med bind for øynene.