Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
På tross av at vi på ingen måte er enige, syntes jeg det er bra at folk er engasjerte, selv når de kommer med udokumenterte og tilbakeviste påstander slik Anundsen her gjør.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
For å ta det første først, da. Jeg er hverken medlem av legaliserings-lobbyen, eller har mottatt (ei betalt noen) enorme summer for å mene det jeg mener.
Jeg er opptatt av at vi skal få en ruspolitikk som reflekterer vitenskapen og den mellommenneskelige forståelsen som ligger til grunn både for avkriminalisering og legalisering.
Jeg oppfatter heller ikke at legaliserings-lobbyen holder på med latterliggjøring og mistenkeliggjøring. Det var tross alt ikke vår side som mente at hasjtåka lå tett over norske redaksjoner, slik Aps Per-Vidar Kjølemoen hevdet i Klassekampen, eller avfeide brukeropplevelser om at folk har blitt anmeldt for å ringe ambulanse ved overdose, slik barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) gjorde på Twitter.
Les også: Uverdig rusretorikk av Per Vidar Kjølmoen
Mistenkeliggjøring og latterliggjøring hører ikke hjemme i denne debatten i det hele tatt.
Du skriver at bak oss «så står det store legitime og illegitime organisasjoner som kan tjene stort på en liberal narkotikapolitikk».
Her regner jeg med at du selvfølgelig har mange konkrete eksempler å fare med, selv om jeg finner det noe underlig ettersom et av hovedformålene til de jeg vet vil legalisere, som meg selv, er at det er staten som skal tjene på salg av cannabis - ikke kartellene som gjør det med den ruspolitikken som føres i dag.
Så jeg vil snu spørsmålet, Anundsen: Hvorfor beskytter du mexicanske karteller? Har de betalt deg for å promotere en restriktiv ruspolitikk?
Det siste er selvfølgelig ikke ment alvorlig, men det er slik du velger å mistenkeliggjøre legaliseringsbevegelsen.
Videre skriver du at andelen THC i dagens cannabis er høyere enn på 1960-tallet, og at syntetisk cannabis kan ha ekstremt sterk rusvirkning.
Les også: Tok frem en joint: – Modig gjort
Vi som vil legalisere vil ha vekk den syntetiske cannabisen til fordelen for den organiske. Du går også i en klassisk felle her ved å tro at cannabis bare er en plante med en arvslinje. En kan dyrke frem cannabis som både er rik på bare CBD, og lite THC, eller omvendt. I nederlandske coffee-shops vil du finne cannabis av mange ulike styrkegrader.
Cannabis er litt som vin - det finnes ikke bare en type, selv om «all» vin kommer fra druer.
Igjen så argumenterer du indirekte for at det er myndighetene, og ikke det svarte markedet som skal styre cannabis-markedet. Ved statlig salg og lovlige produsenter vil et statlig utsalgssted ,eksempelvis Vinmonopolet, få muligheten til å tilby forskjellige sorter cannabis med oppgitt styrkegrad, fremfor at det er noe cannabis-kjøpere «må risikere».
I eksemplet med Lise og Kåre trekker du frem nok et eksempel på hvorfor cannabis skal legaliseres og selges over disk.
Nettopp fordi ikke dealeren skal ha makten det er å tilby andre typer stoffer. De fleste som vil legalisere mener staten skal kunne selge cannabis og enkelte former for hallusinogener. Men ingen vil at staten skal selge kokain og heroin over disk. Dette skal vi som samfunn derimot innføre strengere regler for import og salg av, samt bruke flere ressurser på å unngå at det skal nå gata, selv om bruk skal være straffefritt.
Les også: Det er de svakeste i samfunnet vårt som må lide for politikken venstresiden fører
Hovedpoenget ditt i kronikken er at Høyesterett har overkjørt Stortinget, og innført en praksis som gir påtaleunnlatelse for bruk og besittelse av rusmidler.
Jeg kan ikke nok juss til å si om dette er innenfor eller ei, men jeg mener at i et land som bygger på et maktfordelingsprinsipp mellom regjering, storting og domstol, så er det også sånn at de to førstnevnte bør lytte til signalene fra domstolen, selv om jeg er enig med Anundsen i at det er Stortinget som skal lage lovene, også når Stortinget tar så fundamentalt feil som flertallet gjør i ruspolitikken.
I likhet med Anundsen og rusreformforkjempere - og legaliseringstilhengere - er jeg opptatt av å jobbe for et samfunn uten rusavhengighet, mot kriminelle karteller, mot farlige rusmidler - og mot at ungdom skal kunne kjøpe rusmidler.
Men i motsetning til Anundsen er jeg opptatt av å gi rusavhengige en sjanse til å legge om livet gjennom å møte dem med respekt, medmenneskelighet og kjærlighet. Og da kan vi ikke fortsette med straff.
Vi skylder også rusavhengige, de pårørende, og de etterlatte en saklig og faktabasert rusdebatt med verdighet, anstendighet og fri for mistenkeliggjøring og latterliggjøring av den andre sida.
Ditt innlegg, Anders Anundsen, bidro ikke til det.