Gå til sidens hovedinnhold

Rusreformen: Hvor vil du hen, Sylvi Listhaug?

Selv om statsministeren og Høyre ikke lenger er i tvil om rusreformen, sier Sylvi Listhaug blankt nei – og splitter med det Fremskrittspartiet.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Rusreformen ligger an til å bli en betydelig valgkampsak. Kanskje blir den avgjørende etter at Arbeiderpartiet valgte å avslå regjeringens forslag om å avslutte straffesporet ved bruk og besittelse av narkotika.

Dette vakte oppsikt, siden Arbeiderpartiet har vært blant de fremste pådriverne for å gå fra straff til hjelp. Dessuten hadde de spilt opp en dramaturgi i forkant av landsmøtet, som gjorde at spenningen var enorm.

Les også: En forbudt sykdom

Antallet leserinnlegg, kronikker, lederartikler og reportasjer eksploderte i forkant av landsmøtet. Rusreformen trendet på sosiale medier og ble en snakkis.

Ungdomspartier, stortingsrepresentanter og partiledere la bredsiden til og fridde som best de kunne til landsmøtet. Det mest bemerkelsesverdige var likevel at statsminister Erna Solberg, to dager før landsmøtet nærmest tryglet Arbeiderpartiet om å bli med på å avkriminalisere små mengder narkotika.

Høyre har bestemt seg

Statsministeren kunne fortelle at Høyre har hatt en lang vei, men omsider bestemt seg. Først har de kommet til at rusavhengige skal hjelpes og ikke straffes. Deretter har de kommet til en erkjennelse av at oppfølgingen av ungdom er for tilfeldig, for lite systematisk og sosialt ujevn.

Erna Solberg la vekt på at de fra mer utsatte områder, de som ikke kan skjule seg bak fine klær og fasader, oftere blir tatt. Og at de med ressurssterke foreldre får lettere påtaleunnlatelse eller unngår bot, mens de som ikke har foreldre som kan hjelpe deg ut av situasjonen får annen oppfølging.

Statsministeren gikk langt i å si at dette er et klassespørsmål og lovte å innføre et system som gjør at avskaffelse av straff vil gi bedre oppfølging og resultater.

Se hilsen fra FNs høykommissær for menneskerettigheter (april 2021) om at straff for rusmiddelbruk, bør erstattes med tilbud om hjelp her.

I landets mektigste korridorer

Når selv statsministeren går så kraftig ut, forteller det mye om hvilken prestisje rusreformen har for regjeringen.

Det vitner om en sterk erkjennelse - i landets mektigste korridorer - av at avkriminalisering har støtte i befolkningen, noe også flere spørreundersøkelser bekrefter. Dessuten viser det at begrunnelsen for denne politiske endringen er vel dokumentert.

Etter åtte år med borgerlig styre kan det gå mot slutten på Erna Solbergs prosjekt, det er her rusreformen kan spille en helt avgjørende rolle.

Får regjeringens rusreform flertall på Stortinget, vil den stå som et symbol på mindretallsregjeringens gjennomslagskraft, sikre at Venstre ikke havner under sperregrensa og være vår tids største velferdsreform.

Splid i Frp

Kun få uker før Arbeiderpartiets landsmøte, skapte rusreformen såpass splid i Fremskrittspartiet at Kari Kjønaas Kjos trakk seg som partiets ruspolitiske talsperson, etter 16 års tjeneste på Stortinget.

Hun trakk seg i protest mot at stortingsgruppens behandling av reformen hadde blitt overkjørt av et fremstøt fra Sylvi Listhaug, for å få partiet til å si nei.

I den anledning har jeg noen spørsmål til Listhaug, situasjonen tatt i betraktning:

Bør ikke Fremskrittspartiet utnytte situasjonen og sette sitt preg på reformen gjennom forhandlinger?

Bør ikke partiets folkevalgte behandle forslaget på en måte som tilfredsstiller partiets organer?

Er ambisjonen å lede et regjeringsparti eller det nest største opposisjonspartiet de neste fire årene?

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien

Kommentarer til denne saken