Gå til sidens hovedinnhold

Rusreformen: ikke på tross av unge, men på grunn av dem!

Når rusreformen sendes til stortinget har vi to valg: dagens feilslåtte politikk, eller en ny og human linje basert på kunnskap. Dagens ruspolitikk har krevd for mange liv til at reformen skal møtes med noe annet enn tverrpolitisk enighet. 

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Venstres gjennomslag i rusreformen sikrer at dette kan bli århundrets store sosialpolitiske reform. Jeg har tro på et skifte i norsk ruspolitikk.

Rusreformen skal sikre at vi går fra straff til hjelp, fra håndjern og bøter til utstrakte hender. Reformen vil endelig sikre hjelp til de svakeste i samfunnet. Den er også det beste som kan skje for vanskeligstilt ungdom.

Les også: Rusreformen betyr ikke at det er fritt fram

Vi har feilet

Hvert år dør over dobbelt så mange av overdose som i trafikken i Norge. Vår makabre europeiske pallplassering i overdosedødsfall er en skamplett i vår historie. I tiår har ruspolitikken kun handlet om å straffe rusbrukere. Dagens ruspolitikk har feilet. Nå skal vi tenke nytt.

Gjennomsnittsalderen til de som dør av narkotikautløste årsaker lå i 2019 på 43,5 år. Det vil si at også en god del yngre dør av overdose. En avkriminalisering av små mengder narkotika er vel så mye motivert av hva som er best for eksperimenterende ungdom, som for eldre rusavhengige.

Les også: 70-tallet ringte, de vil ha tilbake politikken sin

Frykt for å bli straffet

Rus er farlig. Men det er farligst når det ikke behandles. Venstres rusreform skal avkriminalisere bruk og besittelse av små mengder narkotika. Dette vil ikke gjøre det enklere for ungdom å begynne med narkotika, men det vil gjøre det lettere å be om hjelp.

Vi vet at straff altfor ofte står i veien for hjelp. Hvis du drikker for mye alkohol på fest, kan vennene dine ringe ambulansen uten å frykte å bli straffet for det. Men når noen har tatt en overdose på et ulovlig rusmiddel, er terskelen for å kontakte nødetatene dessverre mye høyere.

En undersøkelse gjort av Foreningen Tryggere Ruspolitikk viser at 38% av unge som har vært i en nødsituasjon med ulovlig rus, har opplevd at ambulanse ikke ble tilkalt. Frykt for politiet var den viktigste årsaken. Etter rusreformen vil rusmiddelbrukere ikke trenge å frykte politiet, da de ikke lenger vil risikere straff for bruk eller besittelse.

Dersom du blir tatt med rusmidler

Det stemmer ikke, slik noen påstår, at det blir lovlig å bruke rusmidler etter rusreformen. Dersom politiet tar deg med en mindre mengde ulovlige rusmidler, vil du ikke bli straffet eller få prikk på rullebladet, men politiet vil likevel ta stoffet fra deg og destruere det. Du vil bli pålagt å møte i nemnd og blir henvist videre til relevante hjelpeinstanser.

Dersom du blir tatt med en mengde som er over terskelverdiene, er dette i tillegg straffbart. Du vil bli pågrepet, tiltalt og få prikk på rullebladet – akkurat som nå. Dette er for øvrig problematisk for de tyngste rusmisbrukerne, som har høyest toleranse for vante rusmidler, og derfor kjøper og besitter høyere doser enn gjennomsnittsbrukeren.

Dersom du blir tatt med rusmidler i dag, venter rettsvesenet, straff og prikk på rullebladet. Det kan få store konsekvenser for fremtidsplaner og drømmer. I dag kan du, dersom du er ung, inngå ruskontrakt, som forplikter deg til obligatorisk rustesting.

Les også: Vedum sprer usannheter om rusreformen

Dette innebærer blant annet å jevnlig måtte kle av seg og urinere i et speilbelagt rom - mens voksne står og ser på. Dersom du ikke klarer å gjennomføre opplegget, venter straff og prikken på rullebladet. De som ikke fullfører er ofte unge uten tilstrekkelig oppfølging hjemmefra, som kunne motivert dem til å følge opp ruskontrakten.

Vi vet også at flere bytter til stoffer som er vanskeligere å påvise enn cannabis, mens de er forpliktet til å avlegge rusfrie urinprøver. I 2015 kunne vi lese om en 22-åring som døde etter bruk av syntetisk cannabis, tatt for å omgå en ruskontrakt. Kriminalomsorgen melder at også GHB og fentanyl er brukt til å omgå urinprøver.

Etter rusreformen kan ruskontrakt fortsatt inngås med foreldre eller barnevern, men dagens ruskontrakt som alternativ til straff vil bli erstattet av obligatoriske rådgivningssamtaler - som ikke fremmer bruk av farligere stoffer.

Fjerner verktøyene til politiet

Avkriminaliseringen vil fjerne flere av verktøyene til politiet, blant annet hjemmelen til å ransake mennesker, med mindre det er mistanke om salg av narkotika. Dette er riktig fordi politiet har vist seg dårlige til å håndtere syke rusavhengige og unge som trenger oppfølging. Dette skal være helsevesenets oppgave.

I dag kan politiet ransake boligen din, og ikke minst kroppsåpningene dine, og tvinge deg til å avlegge blod-, spytt- eller urinprøve. Slik ransaking kan oppleves som en straff i seg selv, og kan virke svært nedverdigende.

Det kan også fremkalle traumer hos mennesker som selvmedisinerer seg med rusmidler for å glemme minner om seksuell trakassering og voldtekt.

Les også: Etter 20 års arbeid med narkotikabekjempelse, leser jeg dette som en feilslått reform - et eksperiment med ungdommen som prøvekaniner

Ruspolitikkens moralisme er forbi

Personlig bruk av narkotika skader kun brukeren selv. Da er det unødvendig og paternalistisk at samfunnet reagerer med straff som bare skader brukeren ytterligere. Vi tvinger ikke unge som røyker til å ta avkledde rustester, gi fra seg førerkortet, og motta straff fra autoriteter de heller burde lære å ha tillit til.

Bak rusreformen ligger et helhetlig kunnskapsgrunnlag. Rusreformutvalget leverte i desember 2019 en over 400 sider lang utredning som gikk grundig gjennom tilgjengelig forskning på feltet. Konklusjonen er tydelig: straff fungerer ikke. Rapporten burde være pensum for enhver helsepolitiker og interessert.

Flere land som har gjennomført lignende endringer har sett at overdosedødsfallene går ned, uten at rusbruken øker. Vi skal satse på forebygging og helsehjelp, i stedet for å bruke politiets ressurser på å banke på døren til ungdommer på fest eller jage etter tunge rusmisbrukere på gaten.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Tiårene med blodig ruspolitikk har lært oss at straff ikke fungerer etter hensikten. Straff rammer skjevt blant unge, vist i blant annet at ungdom på Oslo øst straffes tre ganger mer enn ungdom på Oslo vest, selv om dobbelt så mange i vest bruker cannabis.

Hvis foreldrene dine mangler høyere utdannelse, har du syv ganger høyere sjanse for å bli straffet enn hvis de hadde hatt det. Ungdom trenger oppfølging og hjelp, ikke tvungen straff.

Når rusreformen sendes til stortinget har vi to valg: dagens feilslåtte politikk, eller en ny og human linje basert på kunnskap. Dagens ruspolitikk har krevd for mange liv til at reformen skal møtes med noe annet enn tverrpolitisk enighet.

Tiden for ruspolitikkens moralisme er forbi.

Reklame

Endelig på lager igjen: Ladekabelen som kutter strømmen selv

Kommentarer til denne saken