Gå til sidens hovedinnhold

Rystads drøye påstander om Extinction Rebellion er ikke annet enn en svertekampanje

Kjell-Magne Rystad føyer seg inn i rekken av maktpersoner som forsøker å diskreditere miljøbevegelsen generelt, og Extinction Rebellion spesielt.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

I fredagens debattinnlegg kommer Kjell-Magne Rystad med en del påstander, og til dels drøye antydninger, om blant annet Extinction Rebellion (XR).

Dette er saken: Extinction Rebellion: Er dette fremtidens terrorister?

Dette føyer seg i rekken av kritikk av XR fra politikere og andre maktpersoner, og kan sees som forsøk på å diskreditere og skape frykt rundt miljøbevegelsen generelt, og XR spesielt.

La oss begynne med første påstand.

«Extinction Rebellion er mot demokratiet»

Her er Rystad i godt selskap med flere fremtredende politikere i maktposisjon, hvor flere med en god del maktarroganse og negative karakteristikker egentlig ikke bidrar med noe særlig nevneverdig i debatten, bortsett fra ytterligere polarisering.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det er vanskelig å helt forstå hvor påstanden om «mangelen på demokratisk sinnelag» er forankret. Ja, XR benytter sin demonstrasjonsrett ved å kreve «opprør» - og retten til å ytre sine meninger ved bruk av blant annet vei-blokader. Men deres praksis med å benytte ikke-voldelig sivil ulydighet er både virkningsfullt og heller ikke noe nytt, og ble blant annet benyttet under aksjonene i den kjente Alta-saken.

Ikke-voldelig sivil ulydighet er bygget på ideologien til blant annet frihets- og menneskerettighets-forkjempere som Martin Luther King Jr. og Mahatma Gandhi. Ble de noen gang beskyldt for «mangel på demokratisk sinnelag»? Sannsynligvis ja, men det ble de nok beskyldt for av personer og grupper som ikke nødvendigvis hadde så stor respekt for demokratiet selv.

Motstand mot det bestående var helt avgjørende for viktige hendelser i historien - fra stemmerett for kvinner i 1913 til avkriminaliseringen av homofili så sent som i 1972. Begge disse kampanjene var langvarige og møtte stor motstand fra deler av de etablerte maktstrukturene i samfunnet. Dette viser blant annet at sivil motstand mot det etablerte er en viktig del av samfunnets kontinuerlige utvikling.

«PST omtaler mulige terrortrusler fra klimaaktivister»

Rystad legger her til grunn PST sin vurdering av terrortrusselen for 2021, som blant annet omtaler mulige trusler for klimaaktivister.

Problemet er bare at PST ikke har spesielt høy troverdighet når det gjelder å vurdere terrortrusler på norsk jord de siste ti årene. Vi har hatt drapet på Benjamin Hermansen og flere andre angrep på minoriteter i Norge opp gjennom historien, og to terrorangrep fra høyreekstremister med fatale utfall.

Les også: Dette er ikke skremselspropaganda, Frp. Det er virkeligheten

Allikevel ble ikke sannsynligheten for angrep fra høyreekstreme sidestilt med islamister av PST før i 2020. PST fulgte heller ikke opp tips om de to terroristene før terrorangrepene, som tips om Breivik i forkant av terroren.

Trusselvurderingen for 2011 lyder blant annet: «I rapporten fra PST slår politiet fast at verken høyre- eller venstreradikale miljøer vil utgjøre en alvorlig trussel i Norge i 2011». Og de fortsetter videre: «Nynazister vil ikke utgjøre en særskilt trussel for Norge, men vi har sett en økt aktivitet».

Dette viser blant annet at PST sine trusselvurderinger ikke nødvendigvis medfører riktighet, og kan derfor heller ikke tas for seriøst.

«Borgerråd er udemokratisk»

Igjen velger Rystad her å trekke det velkjente kortet «udemokratisk» for å skremme folk fra å støtte klimaaktivistene i XR. Men her har han misforstått en vesentlig del av hvordan et borgerråd faktisk fungerer.

Rystad argumenter for at det undergraver demokratiet fordi borgerrådet «utpekes av myndighetene». Dette er feil. Et borgerråd blir ikke utpekt direkte av myndighetene, men er et representativt utvalg av befolkningen som trekkes og samles for å diskutere politiske saker for å komme til enighet.

Dagens tredeling av den politiske makten i statsapparatet stammer fra 1700-tallet med Montesquieu sin teori om maktfordelingsprinsippet.

Det er på tide at vi som samfunn prøver ut forslag som kan bidra til å gjøre demokratiet vårt enda bedre. Borgerråd som et supplerende tiltak kan bidra til mer toleranse, og et mer aktivt og inkluderende demokrati.

Truffet en nerve

Extinction Rebellion har i løpet av denne siste uken med demonstrasjoner og aksjoner fått stor medieoppmerksomhet, og skapt en bred debatt om framtidens klimaspørsmål. Dette er bra. Vi trenger debatt for å finne løsninger. Samtidig må politikere ikke glemme at de er rollemodeller, og hvilke ord de velger å bruke påvirker debattklimaet i kommentarfeltene.

Det er også tydelig at XR har klart å treffe en nerve i norsk olje- og energipolitikk, når mange aktører forsøker å framstille miljøbevegelsen som både udemokratiske og potensielle terrorister.

Les mer fra Norsk debatt

Debattinnlegg som Rystads kan tolkes som et ledd i en kampanje for å skape frykt og usikkerhet rundt norsk miljøbevegelse. Det tyder på at demonstrasjonene har hatt en virkning.

Så får vi håpe at denne helt avgjørende debatten rundt norsk klimapolitikk er en debatt som politikerne på Stortinget er villige til å ta framover, uavhengig av hvilke sterke interesser som måtte ønske å hindre at en slik åpen debatt finner sted etter valget nå høst.

Kommentarer til denne saken