Koronapandemien har sørget for å holde folk isolert og separert fra samfunnet, og tydeligvis separert politikerne enda mer fra virkeligheten og folk flest sin hverdag.

I virkelighetens verden herjer koronapandemien. Næringslivet er på knærne, arbeidsledigheten er høy og økende og strømprisene likeså. Psykisk sykdom øker, og mange piler peker feil vei.

Selv med denne bakgrunnen ønsker politikerne over hele skalaen, fra regjeringen til Arbeiderpartiet, å gjøre framtiden vesentlig vanskeligere for alle: For å «redde» verden og unngå en klimakatastrofe visstnok kun Norge kan avbøte.

Lite gjennomtenkt

Norge har allerede et klimaeffektivt samfunn. Vi har ren strøm, vi har gode returordninger, vi har fokus på energieffektivitet, redusert forsøpling og mer.

Vi er i god form allerede, i motsetning til både våre europeiske naboer, og de fleste andre land.

Store deler av europeisk kraft kommer fra kullkraftverk, atomkraftverk og annet forurensende. Europa kan således si å være i dårligere miljø- og klimaform enn Norge.

I tillegg har EU, de fleste stortingspolitikeres orakel, lagt opp til å regne med skogen i de nasjonale CO2-regnestykkene.

Les også: Sp-Trygve med klart krav om bensin og dieselpris: – Det er helt uaktuelt

De vanligvis veldig EU-servile politikerne har valgt å se bort fra dette og vil ikke gjøre som resten av EU gjør - å regne med skogen i våre regnestykker. Av en eller annen grunn.

Planene om klimamål for Norge er like lite gjennomtenkt og lite fornuftig som eksempelvis elektrifisering av sokkelen. Og det kan ikke være kokt ut av folk med forståelse for verken teknologi eller økonomi.

Lagstafetten

For å gjøre det mer lettfattelig, presenterer jeg derfor heller en analogi.

Reduksjonene av CO2-utslipp med Parisavtalen er som en lagstafett med bæring av tømmerstokker over en lengre distanse, som blir vond og ubehagelig, men forhåpentligvis utviklende.

Stafetten foregår både som en konkurranse landene imellom - om å være best - men også som en felles øvelse med resten av verden.

Hele verden skal bli flinkere, noen fra et allerede bra nivå, andre fra verre.

For Norges del derimot, så foreslår regjeringen at istedenfor tømmerstokk, så skal det bæres en massiv stålbjelke rullet inn i piggtråd.

Norge skal jo være best!

Man har derfor spilt inn noen av de heftigste målene for reduksjon av CO2. Sist skjerpet fra 40 prosent til 50 prosent reduksjon målt mot 1990-nivå innen 2030. Skjerpet av trekløveret Høyre, Venstre og Krf i februar i fjor.

For å virkelig sukre pillen, og gjøre ting enda mer utfordrende så foreslår regjeringen også at man frivillig skal ta ti ekstra strafferunder, da skogen vår ikke skal regnes med i klimaregnestykket, som alle andre konkurrende lag kan og gjør.

Så mens våre konkurrenter, og EU, kan rulle tømmerstokken ned bakker for å spare krefter, så insisterer regjeringen på at vår stokk skal bæres på høykant, baklengs ned den sammen bakken, et par ekstra ganger.

Slanker vekk en allerede veltrent kropp

Det som gjør det hele så uforståelig er jo det faktum at Norge allerede er et av verdens beste land på klima- og miljø. Vi er allerede i god form, trent og slank (ren energiproduksjon med 98 prosent fornybar energi).

Når de politiske partiene derfor ønsker at Norge skal være verdensledende på klimakutt, fra et allerede verdensledende nivå, så er det som en gjennomtrent person i god form med lav vekt skal være den som skal ta av mest kilo.

Klimaverstingene kan sammenlignes med en overvektig person som skal ta av seg noen kilo, mens Norge i knallform skal overgå de i reduksjoner!

Det er mulig stafettlaget vårt kommer fram, men laget vil komme fram utarmet, utslitt, skadet, med stort frafall, og generelt være i dårlig tilstand i forhold til de andre lagene.

Megalomanien og inkompetansen regjeringen og støttepartier legger til grunn med Klimaplan 2030 er dermed enestående, i negativ retning. Resultatet vil være katastrofalt for Norge.

Ikke bare vil stafetten være et mareritt, men det er tvilsomt om alle vil komme fram i live.

Med det mener jeg at næringslivet, arbeidsplasser, distriktene, ja hele velferdsstaten og velferdssamfunnet står i fare hvis Klimaplan 2030 vedtas som foreslått.

Det er toppen av uansvarlighet å kjøre Norge gjennom en årelating og avlatsøvelse uten grunn, med tvilsomt resultat, og vil kunne utradere mye av næringslivet, arbeidsplasser, distriktsbosetting, og mer.

En hestekur vi ikke trenger

Såfremt du ikke er steinrik allerede, eller politiker lønnet av staten, så bør dette bekymre deg.

En stemme til partiene som kjemper for en mest mulig utfordrende Klimaplan 2030 ved neste valg er en stemme på styrt avvikling av en mengde norske arbeidsplasser. For en hestekur Norge ikke trenger å gjennomføre.

Norge er allerede blant verdens beste på miljø og klima! Norge har en av verdens reneste kraftproduksjoner, verdensledende på returordninger, og en allerede miljøorientert befolkning. I tillegg er Norge ikke flere enn 3,5 ukers global befolkningsvekst.

Verden er nok ganske svart/hvitt der man sitter på stortingskontoret og myser ut mot allmuen. Fornuftige folk forstår dog at det ikke vil hjelpe eventuelle klimaproblemer noe som helst på global skala, om lille Norge legger ned oljeproduksjonen og all annen industri - og kun sykler fra i dag av.

En må være rikspolitiker for å tro noe slikt.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Resten av oss må gå for fornuftig, gjennomtenkt, konsekvensutredet politikk som er kostnadseffektivt nok til å kunne eksporteres globalt og gi storskalaeffekt.

Det gjør vi ved å spille på våre styrker, og legge til rette for å videre utvikle dem.

Ønsker du et Norge som skal ta nasjonalt og globalt ansvar, bidra med eksport av gode ordninger og løsninger, bidra til utvikling av returordninger, ren kraftproduksjon, opprydning av plast i havet, sirkulærøkonomi og mange andre gode tiltak? Samtidig som vi bevarer norsk næringsliv og arbeidsplasser.

Ja, da vet du hva du skal stemme på.