Det kinesiske kommunistpartiet har åpnet sin 20. kongress. Partikongressen holdes hvert femte år, og er denne gangen særlig viktig i forhold til Russlands angrep på Ukraina. Torbjørn Færøvik har skrevet tolv bøker om Kina og Asia, og følger utviklingen for Nettavisen.

Åpningen av det kinesiske kommunistpartiets kongress søndag gikk helt etter planen. Alle kom i tide, og alle hadde kullsvart hår. Også Xi Jinping, sjefsproletaren, hadde rukket å farge sin tykke, grånende manke.

Mange av Kinas fremste menn er mellom seksti og sytti år, men ingen av dem aksepterer å bli gamle. Siden de representerer et perfekt parti, gjør de et nummer av å være svarthårede, plettfrie, velkledde og høytidelige.

Mørk dress, hvit skjorte og rødt slips er standardantrekk. Og munnbind. Like viktig er det å klappe til riktig tid.

Les også: Kina før partikongressen: Storebror ser deg. Hele tiden

Det kinesiske kommunistpartiet ble stiftet i Shanghai i 1921. Tretten alvorlige menn deltok på stiftelsesmøtet, blant dem en opprørsk bondesønn, 28 år gamle Mao Zedong.

I dag teller partiet 97 millioner medlemmer. Bare Det indiske folkepartiet er større. Det betyr at hver 14. innbygger er partimedlem. Partiet har også sin egen ungdomsorganisasjon med vel 81 millioner medlemmer.

Staker ut kursen for de neste fem årene

Kongressen som nå er i gang, er partiets høyeste organ og holdes hvert femte år. Ingen av de 2300 delegatene er valgt i ordets egentlige forstand. De er utpekt etter «kameratslige rådslagninger», og hver delegat er gransket og godkjent av høyere organer.

Det viktigste organet i forbindelse med utvelgelsen er sentralkomiteens mektige organisasjonsavdeling. Under den ukelange kongressen bor delegatene på godt bevoktede hoteller som eies av partiet eller Folkets frigjøringshær, og de får ikke lov til å kommunisere med omverden.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Kongressen skal stake ut kursen for de neste fem årene, men de viktigste vedtakene er allerede gjort. I Kina er det tradisjon for at pensjonerte partiveteraner også tas med på råd. Kongressens rolle er først og fremst å strø sand på ferdigskrevne vedtak og gi den sentrale partiledelsen et skinn av legitimitet.

Sesjonen i Beijing avsluttes med at kongressen utpeker ny sentralkomité. Dagens komité består av vel tre hundre medlemmer og varamedlemmer. Den nye sentralkomiteen utpeker deretter nytt politbyrå og politbyråets faste komité. Politbyrået har i dag tjuefem medlemmer, den faste komiteen sju.

Den faste komiteen er partiets kjerne og ledes av generalsekretæren. Xi Jinping har hatt dette vervet de to siste terminene og tar etter alt å dømme fatt på sin tredje termin. Xi er 69 år gammel og kan i teorien sitte ved makten i mange år framover. Han kan også bli avsatt før terminen er over.

På 1980-tallet ble tre partiledere tvunget til å gå av etter bitre feider i partiledelsen.

Alt kan skje i Kina, ikke minst i en tid som denne.

Kina går ikke så bra

Saken er nemlig den:

Kina går ikke lenger så bra.

Økonomien er i ulage, arbeidsledigheten er økende, og folk murrer. Mye av årsaken er partiets strenge covid-19-politikk, som har ført til arbeidsstans og rammet store deler av landet. Men problemene viste seg lenge før pandemiutbruddet.

I de første årene under Xi investerte banker og myndigheter vanvittige summer i tusener av ulønnsomme prosjekter, og gjelden steg til himmelske høyder.

Hvor sterk misnøyen er i partiet, vet vi fint lite om. Bortsett fra det nordkoreanske kommunistpartiet er det kinesiske det mest lukkede i verden.

Les flere kommentarer fra Torbjørn Færøvik

Eksperter på Kina har i flere år spekulert på mulige motsetninger mellom Xi Jinping og statsminister Li Keqiang. Mens Xi later til å være mest opptatt av ideologi, har Li konsentrert seg om å holde flest mulig hjul i gang, en bortimot umulig oppgave under de nåværende forhold.

Som medlem av den faste komiteen er også Li en mektig mann. Under sesjonen i Beijing skal han gjøre rede for den økonomiske situasjonen akkurat nå. Det kan bli en dyster rapport.

Mye tyder på at årets BNP-vekst ender på tre prosent eller mindre. I 2012, da Xi Jinping overtok som partileder, var den på åtte prosent. «Kina ventes å vokse langsommere enn de andre landene i regionen i 2022, for første gang siden 1990», skriver Verdensbanken i en fersk rapport.

Kampen mot viruset

I sin åpningstale på kongressen i går forsvarte Xi Jinping sin omstridte «nulltoleranse» overfor covid-19. Han kalte kampen mot viruset en «folkekrig» og sa at den måtte vinnes for enhver pris.

Dermed ser det ut de utålmodige i partirekkene må smøre seg med tålmodighet og vente til «folkekrigen» er vunnet. Det kan ta lang tid, også fordi Xi har investert sin personlige prestisje i den nåværende politikken.

Men utenfor veggene i Folkets store hall lengter folk flest etter en snarlig oppmykning. Ikke minst de millioner av private næringsdrivende som har sluttet seg til partiet i de senere år.

I partivedtektene leser vi at enhver «fremadtenkende» kinesisk arbeider, bonde, soldat og intellektuell, eller hvilken som helst annen person over atten år, kan bli medlem. I dag har partiet plass til både skomakeren på hjørnet og landets rikeste kakser. Ali Baba-gründeren Jack Ma er bare ett eksempel. Magasinet Forbes anslår hans formue til 21,4 milliarder amerikanske dollar, eller 227 milliarder kroner.

Xi Jinping har i lengre tid varslet at han vil ha mer statlig styring og mindre privat næringsliv. Det kan han muligens få, men prisen blir stiv. Før eller senere, helst før, må han komme den private sektoren i møte. I motsatt fall risikerer han å drepe høna som legger gulleggene.

Står overfor en stor jobbkrise

Med økende arbeidsledighet risikerer regimet sosial uro. I deler av landet står en kald vinter for døren. En av fem kinesiske ungdommer mellom 16 og 24 år er uten arbeid. Nesten 11 millioner forlater videregående skole hvert år og vil ut i arbeidslivet. Inntil videre møter de stengte porter.

Willy Lam, tidligere journalist i South China Morning Post, nå forsker ved Jamestown Foundation i Washington D.C., mener at Kina står overfor sin største jobbkrise på fire tiår. Han minner om at kommunistpartiets legitimitet i stor grad hviler på evnen til å skape økonomisk vekst.

Dette er Nettavisens spaltister

Problemene er særlig store i landets høyteknologiske sektor, som i flere år har ridd på en bølge av medgang. Sektoren rammes av både Xi Jinpings feilslåtte politikk og USAs strenge sanksjoner. I byer som Beijing, Shanghai, Guangzhou og Shenzhen står prangende kontorbygninger som tidligere summet av mennesker, tomme.

I mars rapporterte Lagou, Kinas største rekrutteringsselskap for høyteknologisk arbeidskraft, at 2,76 millioner ansatte hadde «forlatt» jobbene sine. Nå kan det være enda flere.

Mange kinesere har en inngrodd frykt for «luan», for kaos. Særlig den eldre garde, som husker Kulturrevolusjonens skrekk og gru. Kanskje denne frykten kan gagne Xi Jinping – inntil videre.