12. desember 2022 var en festdag for jernbanen. Slik var det i alle fall ment. Med pomp og prakt klippet kong Harald båndet på Oslo S kl. 9.00 og erklærte banen, det hittil største byggeprosjektet på det norske fastlandet, for åpnet.

Deretter tok kongen, statsministeren, samferdselsministeren, ordførerne i Oslo og Nordre Follo, sjefene for de statlige jernbaneselskapene og -etatene og mange andre, toget gjennom den 19 kilometer lange Blix-tunnelen for å fortsette festen på Ski.

At 500 passasjerer akkurat samtidig var innesperret i fem timer i nabotunnelen Romeriksporten, som var 1990-tallets store skandaleprosjekt for norsk jernbane, var et forstyrrende element. Men ikke nok til å ødelegge festen.

En skandale fra start til mål

Det som derimot har ødelagt for festen skjedde en drøy uke senere, da tunnelen måtte stenge fordi strømtilførselen sviktet.

Dette er bare den siste skandalen knyttet til Follobanen. Banen, som inkluderer Nord-Europas lengste jernbanetunnel, skulle egentlig stått ferdig to år tidligere og kostet betydelig mindre.

Les også: Bane Nor varsler pengekrav mot entreprenør etter feil på Follobanen

I 2020 var det klart at budsjettet hadde sprukket med mange milliarder kroner. Dette skyldes delvis at det var valgt en entreprenør med så dårlig økonomi at det endte i konkurs.

Skandalene rundt Follobanen meldte seg altså tidlig.

Bane NOR vrir seg

Nyhetene rundt prosjektet denne uken har ikke akkurat gjort saken bedre. Det hjalp lite at Bane NOR-sjef Gorm Frimannslund, på vei inn i møte med samferdselsministeren, prøvde seg med en «gladmelding» om at banen vil åpnes i løpet av januar.

Et spørsmål som har meldt seg er om banen har vært godt nok testet før åpning. Mye tyder nå på at den ikke har blitt det. Den har ikke vært testet med flere tog i tunnelen samtidig, fordi det angivelig ikke var tog tilgjengelig ifølge Bane NOR. Vy derimot, mener det var mer enn nok tog tilgjengelig.

At de to statlige jernbaneselskapene Bane NOR og Vy er så uenige om hvorvidt tog for testing var tilgjengelige, er oppsiktsvekkende. Har de i det hele tatt snakket sammen?

På Aftenpostens spørsmål om saken klarer kommunikasjonsavdelingen i Bane NOR å svare at dette var «relevante og gode spørsmål, som det er riktig å stille», men vil ikke svare fordi det «kan lede til spekulasjon omkring årsakene».

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Mange sitter nok med en følelse av at Bane NOR mangler nødvendig kompetanse. Dette ser også ut til å gjelde kommunikasjonsavdelingen.

Uansett en komisk måte å svare på, som i hvert fall ikke styrker tilliten.

Konsulentene styrer

Til tross for at Bane NOR ikke ville svare i frykt for «spekulasjon omkring årsakene», så er skyldfordelingen åpenbart godt i gang allerede.

Det er her konsulentene kommer inn. Det er konsulentselskapet Cowi, underleverandør til den spanske totalentreprenøren AGJV, som skal ha hatt ansvaret for å designe strømforsyningen til Follobanen. Bane NOR, har så hyret inn et annet konsulentselskap, Norconsult, for å vurdere dette. Der var svaret at løsningen ikke var god nok.

Likevel stoppet ikke prosjektet opp, og det ble heller ikke informert om dette til konsernledelsen i Bane NOR eller videre til samferdselsministeren.

Dermed skyves skylden for fadesen nedover i systemet, mens de på toppen «ikke visste». Det var «faglig uenighet» mellom konsulentene og alle peker på andre.

I Bane NOR tas det ikke ansvar, selv om ansvaret for å bygge ut og drive jernbanen i Norge faktisk ligger hos nettopp Bane NOR. I stedet synes mye å være overlatt til konsulenter som ikke tar særlig ansvar, men som til gjengjeld er flinke til å skrive fakturaer med gaffel.

Nå sier konsernsjef Gorm Frimannslund at Bane NOR vil søke erstatning hos AGJV. Hvis det er riktig at Bane NOR fikk vite av Norconsult at strømforsyningen designet av Cowi var for dårlig, men likevel valgte å fortsette, så er det slettes ikke sikkert at et slikt erstatningskrav fører frem.

Dette blir advokatmat. Og advokater er enda flinkere til å sende høye regninger enn konsulenter.

Problemet med konsulenter er at de hverken har interesse av å holde kostnadene nede eller av å ta ansvar når noe går galt.

Blankofullmakt til interiørarkitekten

Å henge med på hva som har gått galt med Follobanen er ikke lett, og antakelig har heller ikke alt kommet frem. Derfor skal det granskes.

Men hvorfor går store statlige prosjekter ofte galt? Det har utvilsomt noe med styring å gjøre.

Tenk deg at du skal pusse opp hjemme. Også det krever en god del engasjement og styring, dersom resultatet skal bli bra til en rimelig kostnad.

Det enkleste ville selvsagt være å ringe en interiørarkitekt og bare si «fiks det». Det eneste som da er sikkert, er at regningen blir høy. Det skjønner de fleste, og derfor er det få som bruker interiørarkitekter for å pusse opp hjemme.

Her kan du lese om Nettavisens spaltister

Å gi blankofullmakt til interiørarkitekten, som er en «konsulent», er ikke lurt hvis man er opptatt av å holde kostnadene nede. Kanskje blir ikke løsningen så funksjonell heller.

Skal man få et godt resultat, må man engasjere seg ganske mye selv. Og uansett hvilke eksperter man bruker, så er det absolutt en fordel å ha litt innsikt selv også.

Er Bane NOR gode nok på det?

Ansvaret ligger hos Bane NOR

Det mest bekymringsfulle med Follobane-skandalen er at det ikke ser ut til å bli tatt ansvar. I stedet er ansvarsforholdene, og hvem som visste hva når, tåkelagt.

Dette er ikke holdbart, men viser hvor svak den statlige styringen er. Her må samferdselsministeren sette Bane NOR på plass. Om nødvendig ved å skifte styre og ledelse i dette statlige selskapet.