Gå til sidens hovedinnhold

Samlivsbrudd: Ikke flytt ut før dette er på plass

Råd til foreldre som er i ferd med å bryte ut av sine samliv.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

NRK Dagsrevyen og nrk.no fremsetter 8.7.2021 påstanden om at det skaper konflikt mellom foreldre at stadig flere barn blir folkeregistrert bosatt hos far etter samlivsbrudd. Vinklingen på oppslaget vitner om liten forståelse på hva som er det egentlige problemet når foreldrene skiller lag.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Vår utdaterte barnelov krever nærmest at den ene av barnets to foreldre frivillig skal innta en rolle som sekundær etter foreldrenes samlivsbrudd. Så lenge begge foreldre forventer at den andre forelderen skal innta rollen som sekundærforelder, men ikke selv er villig til å innta samme rollen, blir det lett konflikt.

Gjeldende barnelov og rettspraksis har ført til at i ca. 75 prosent av tilfellene der foreldrene ikke bor sammen, kan den ene av foreldrene alene ta de viktigste avgjørelser om barnas omsorg og dagligliv, herunder hvor i landet barnet skal bo.

Den vanligste måten norske barn «mister» en av sine foreldre på

Foreningen 2 Foreldre mener det er konfliktskapende at foreldre som var likeverdige i samliv skal bli ulikeverdige etter samlivsbrudd, uten at det er definert hvordan denne overgangen foregår. Dette skaper uheldig posisjonering mellom foreldre i bruddfasen, noe som er skadelig for foreldresamarbeidet på kort og lang sikt, og som først og fremst går utover barna.

Les også: Finansavisens umodne voksenmobbing av Vedum

Forskningen er tydelig og klar: Barn som opprettholder god kontakt med begge sine foreldre etter foreldrenes samlivsbrudd, har det og gjør det bedre enn barn som får mangelfull eller ingen kontakt med en av sine foreldre etter samlivsbrudd.

Den vanligste måten norske barn «mister» en av sine foreldre på, er ikke ved en forelders død forvoldt av sykdom eller ulykke, men ved foreldrenes samlivsbrudd. Inntil 46 000 norske barn og unge under 18 år, eller cirka 15 prosent av barn av ikke-samlevende foreldre, har ikke sett samværsforelderen sin en gitt måned.

En av de største konfliktdriverne

Nylig har det norske Stortinget bestemt at det er behov for sterkere tiltak mot samværssabotasje. La oss håpe dette hjelper til å sette grenser for foreldre som ikke ønsker eller evner å samarbeide med den andre forelderen om felles barn.

Flytting med felles barn innenlands kan ifølge barneloven også bestemmes ensidig av den forelderen som har bostedsmyndigheten over barnet. F2Fs kollektive erfaring gjennom 35 år viser at flytting med felles barn slik at samvær blir vanskeliggjort, er en av de største konfliktdriverne mellom foreldre som ikke lever sammen.

F2F har enda til gode å se en flytting med felles barn som er begrunnet i at barnet trenger å flytte vekk fra sitt vante nærmiljø og en av foreldrene sine. I flyttesakene er det gjennomgående den ene forelderens ønske som trumfer barnas og den andre forelderens ønsker og behov.

Det er ikke rart foreldre som er nært knyttet til egne barn ikke frivillig setter seg i en så utsatt foreldrerolle, hvor ens eget foreldreskap overfor felles barn - på grunn av en utdatert barnelov - er fullstendig prisgitt de disposisjoner den andre forelderen foretar i bruddsituasjonen eller framover.

Les også: Hvordan kan rivalisering mellom brødre ende med drap?

Ingen ønsker å være foreldre under så dårlige rammebetingelser som det som følger av den norske barnelovens samværsforelder-rolle.

Det problematiseres i nevnte NRK-artikkel at begge foreldrene ønsker å stille likeverdig opp for barna sine, også etter samlivsbrudd. Dette burde heller ubetinget heies på. Hvis et ønske om likeverdig foreldredeltakelse i sine felles barns liv skaper konflikter mellom foreldre som bryter sine samliv, må rammebetingelsene for foreldreskap etter samlivsbrudd endres gjennom en modernisering av barneloven.

Ingen grunn til å sette to gode foreldre opp mot hverandre

Derfor er det gledelig å se at flere ledende familiepolitikere nå går inn for delt bosted som barnelovens utgangspunkt og hovedregel. I dagens barnelovsystem er det den av foreldrene som ønsker å fortsette med likeverdig foreldreskap også etter samlivsbrudd som må begrunne dette særskilt.

Dette må snus, slik at det i framtiden er den forelderen som ønsker særrettigheter som må begrunne dette særskilt. Det er ingen grunn til å fortsette praksisen med å sette to gode nok foreldre opp mot hverandre, når det normalt vil være til barnets beste å beholde begge foreldrene som hverdagsressurser, fortrinnsvis også beholde sitt vante nærmiljø og opprettholde felles vennemiljø enten barna er hos mor eller far.

Ikke flytt ut før dette er på plass

Hvilke råd vil vi så gi til foreldre som er i ferd med å bryte sine samliv? Først og fremst: Ikke flytt ut før dere har en skriftlig avtale om barnet bosted og samvær på plass. Merk at i barnelovens terminologi betyr «bosted» bestemmelsesmyndighet. Flytter du ut før dere har avtale om bosted og samvær avklart, risikerer du uforvarende å gi slipp på bostedsmyndigheten.

Dernest, om du har fått til en avtale om delt bosted, sørg for å registrere dette i folkeregisteret.

Det er ikke bostedsadressen som skaper konflikter, men den utdaterte ideen om at barna ikke trenger begge sine foreldre etter at familien har blitt reorganisert og nå befinner seg i to hushold. Det er ingen grunn til å sette to gode nok foreldre opp mot hverandre når barna kan beholde begge.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Kommentarer til denne saken