Landbruksminister og sauebonde Sandra Borch (Sp) står klar til å dele ut nye støttemilliarder til norske bønder i jordbruksoppgjøret som begynner i dag.

Ulike eksperter anslår at oppgjøret kommer til å lande på rundt fire milliarder kroner.

Men et sentralt tema har partene interesse av å feie under teppet: Det klare rådet fra kostholdseksperter om å kutte forbruket av rødt kjøtt og spesielt prosessert rødt kjøtt til et minimum.

Senterparti-statsråden er faktaresistent: — Jeg har ikke noen ambisjon om å redusere etterspørselen etter norsk kjøtt, sier Borch til Aftenposten.

De siste dagene har det vært stor oppmerksomhet om at Småbrukarlaget er kastet ut av forhandlingene, som nå kun skal foregå mellom Bondelaget og staten. Med en Sp-statsråd som selv kommer fra en sauegård, blir det bukken til havresekken og bønder på alle sider av bordet.

Partene kommer til å sende så mye som mulig av regningen videre til norske forbrukere i form av økte matvarepriser. Men forbrukerne sitter ikke rundt forhandlingsbordet. Det gjør heller ikke skattebetalerne. Resultatet kan bli at skattebetalerne må ut med milliarder for å subsidiere matproduksjon som er negativ for folkehelsen, klimaet og miljøet.

Bøndenes krav lagt frem: Bøndene forlanger 6,9 milliarder

Hvis vi tar rammen først, så kommer det til å bli et vesentlig lavere beløp i år enn i fjor, da regningen havnet på 11 milliarder kroner.

I Nationen antyder tre forskere fra Ruralis at oppgjøret kommer til å lande på drøyt fire milliarder kroner for å tette noe av inntektsgapet mellom de selvstendig næringsdrivende bøndene og vanlige lønnsmottakere.

Kutt støtten til produksjon av rødt kjøtt

Et sentralt punkt i oppgjøret er hvor mye staten skal subsidiere bøndene for å produsere rødt kjøtt.

Samtidig har Norge fått innspill til nye kostholdsråd som anbefaler nordmenn å spise langt mindre enn 350 gram rødt kjøtt i uken, både av helsemessige årsaker og for å beskytte klima og miljø.

Men forskernes råd gjør null inntrykk på Senterpartiets statsråd: — Nei, jeg har ikke noen ambisjon om å redusere etterspørselen etter norsk kjøtt, uten at jeg vil sette grønt og kjøtt opp mot hverandre, sier hun til Aftenposten, og legger til: — Å komme med råd om hvor mange gram kjøtt du skal spise i løpet av en uke, det er med på å polarisere debatten veldig.

Altså mer til kjøttbøndene, uansett om det de produserer er bra for helsen, klimaet eller miljøet — eller ikke.

Senterpartiet i revers

Anbefalingene om nye kostholdsråd kommer med en litteraturliste på 16 sider med lenker til forskning som underbygger at rødt kjøtt - og særlig det prosesserte røde kjøttet - er negativt for folkehelsen, bidrar til økte klimagassutslipp og ødelegger miljøet.

Uansett hva Sandra Borch gjør, så øker skepsisen til å spise mye prosessert rødt kjøtt. Dermed kan vi komme i en situasjon der staten (altså skattebetalerne) må ut med milliarder av kroner for å støtte en produksjon av rødt kjøtt de enten ikke vil ha, eller ikke burde spise, ifølge forslagene til nye kostholdsråd.

Saken ble satt på spissen da Småbrukslaget inviterte Anja Bakken Riise fra Fremtiden i våre hender inn som rådgiver i forhandlingene. Bakken Riise støtter forslaget om å spise mindre rødt kjøtt, og Bondelaget så rødt.

Går ut over humør, helse og psyke

Tanken om å slippe til en kjøttmotstander fyrte opp leder i Innlandet Bondelag, Elisabeth Gjems.

— Jeg synes rett og slett det er bekymringsverdig at en som er så uttalt forkjemper for redusert produksjon av rødt kjøtt, skal ha et ord med i laget når mine inntektsmuligheter diskuteres, sier Elisabeth Gjems til Nationen.

— Melkebønder, ammekubønder og sauebønder blir både lei seg og sinte over å få stempelet som klimaversting. I kombinasjon med dårlig økonomi ser vi at mange dras mot apati. Det går ut over både humør, helse og psyke, sier fylkeslederen.

Jordbruket må legges om

Hvis ekspertene og forskningen sier at vi må spise mindre rødt kjøtt, så må kjøttbøndene komme videre fra sin apati, dårlige humør og psyke og tenke nytt. Kostholdsrådene anbefaler ikke å legge ned det norske jordbruket, men å legge om til mer frukt og grønt og trolig fisk.

Siden det er skattebetalerne og forbrukerne som betaler regningen, så er det urovekkende at Bondelaget har presset ut Småbrukerlaget og forhandler direkte med en statsråd fra partiet som tidligere het Bondepartiet.

Nye milliarder til kjøttproduksjon er kortsiktig og gjør bare at omleggingen som kommer blir tyngre. Med de klimaforpliktelsene Norge og det norske landbruket frivillig har påtatt seg, er det på høy tid å legge om kursen.

Som et lite bidrag til bøndenes humør, foreslår vi allsang fra Grønnsakspisesangen til Thorbjørn Egner under forhandlingene:

«Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen

Han blir så doven og så lat og veldig tjukk i magen.

Men den som spiser gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter

Tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille.

Han blir sånn passe mett i magen,

glad og lystig hele dagen

Og så lett i bena at han ikke kan stå stille».