Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
For covid-19 er situasjonen i dag egentlig heller det motsatte – smitten er sterkt økende og ute av kontroll, men likevel åpnes samfunnet stadig mer opp.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Ikke selve sykdommen, men de sykmeldte
Den økende smitten er nærmest en villet situasjon fra helsemyndighetene sin side. Da omikron-varianten gjorde sitt inntog, sa Folkehelseinstituttet at denne varianten var så smittsom at vi alle, før eller siden, kom til å bli smittet. Folk kunne med andre ord bare gi opp å beskytte seg mot smitten. Det ble nesten også anbefalt å bli smittet så fort som mulig etter vaksinering. Dessuten ville de aller fleste av oss uansett ikke bli alvorlig syke av denne varianten.
Når slike påstander blir formidlet ut til offentligheten så er det ikke rart at smitten har eksplodert – og smitten gjennomsyrer nå store deler av samfunnet. Særlig har den økte smitten blant barn ført til at det har blitt vanskeligere for foreldre og besteforeldre å unngå å bli smittet.
Det som bekymrer myndighetene nå er ikke selve sykdommen, men at så mange blir sykmeldte at helsevesenet og resten av samfunnet vil bli lammet. Derfor har de lempet på kravene for karantene og andre restriksjoner.
Les også: – Vil du ha deg dame? Vaksiner deg!
«De aller fleste av oss»?
Men hva med de som ikke hører til gruppen «de aller fleste av oss»? Det vil si de som av en eller annen grunn er helsemessig sårbare – de svært gamle, de som har underliggende sykdommer som kols eller diabetes, eller de som er syklig overvektige.
Særlig dårlig ut kommer personer som har et svekket immunsystem, for eksempel kreftpasienter som går på cellegift, eller organtransplanterte pasienter som går på medisiner som undertrykker immunsystemet slik at organene ikke skal bli avstøtt. Det samme gjelder også en del medisiner som gis til pasienter med revmatiske lidelser. Slike medisiner medfører at vaksiner har dårlig effekt, selv etter flere doser. Dette kan være personer i alle aldre – også barn.
De som hører til i denne sårbare gruppen er de som har størst behov for et velfungerende helsevesen. Men pandemien har medført en så stor belastning på helsevesenet at planlagt behandling blir forskjøvet. Dette gjelder også behandling av andre pasientgrupper – som hofte- eller kne-operasjoner. Men ekstra ille er utsetting av behandling der tid ofte kan være helt avgjørende, som for eksempel kreftoperasjoner eller organtransplantasjoner.
For de sårbare vil det i tillegg foreligge en stor risiko for å bli smittet under behandling på sykehus, med påfølgende alvorlig sykdom og kanskje død. Denne risikoen har økt betraktelig nå som kravet til karantene i samfunnet har blitt redusert. Dette har medført at helsepersonell ikke blir pålagt å gå i karantene om familiemedlemmer har fått påvist sykdom. Prosedyren nå er at de sjekker seg med en hurtigtest, og hvis testen er negativ så kan de gå på jobb.
Les også: Debatten: Etniske nordmenn ble redusert til en homogen masse
Denne gruppen vil lide og betale for situasjonen
Med hurtigtester som har en sensitivitet på omkring 80 prosent, så er det klart at en del smitteførende helsepersonell stiller på jobb, og vil dermed kunne smitte pasientene. Hvis hurtigtesten er positiv vil de bli pålagt en kort karantene, der de kan gå på jobb etter fire dager – på tross av at forskning har vist at personer kan være smitteførende godt ut over dette tidspunktet. Slik smittesituasjonen er nå vil denne situasjonen kunne vedvare i mange måneder fremover.
Det er altså denne gruppen sårbare som vil lide og betale for situasjonen vi nå er kommet opp i, både med frykten og risikoen for å bli smittet med påfølgende alvorlig sykdom, og i verste fall død.
Helsemyndighetene sier stadig at det er relativt få som blir alvorlig syke av omikron-varianten. Relativt betyr at når antallet som er smittet blir stort så blir antallet alvorlige syke også stort. Siden årsskiftet, hvor omikron-varianten har dominert med over 90 prosent, er det registrert vel 160 døde med covid-19 på landsbasis (Worldometer). Med den økningen i smitte som er forventet i tiden framover så vil det trolig medføre et betraktelig antall døde – spesielt hvis regjeringen følger Folkehelseinstituttet sin anbefaling om å skrote hele isolasjonsplikten og la smitteførende sykehjemsansatte dra på jobb fra 17. februar.
Denne gruppen sårbare ble lite nevnt da helsemyndighetene kom med «gladmeldingen» på tirsdag 2. januar om at mange av de smittereduserende tiltakene nå skulle fjernes og samfunnet åpnes mer opp. Noe av forklaringen ligger nok i at dette – i motsetning til forretningsfolk og folk fra underholdningsbransjen – ikke er en sterk og talefør gruppe som er flinke til å rope høyt i massemediene.
Et usikkert eksperiment
Argumentet til helsemyndighetene for å slippe smitten nærmest fri er at vi kan oppnå flokkimmunitet. Spesielt blir det påpekt at barna i liten grad blir syke, men at de gjennom smitte vil oppnå immunitet mot sykdommen. Men dette er ganske usikkert. Nylige resultater fra en amerikansk forskningsgruppe tyder på at en lett infeksjon med omikron-varianten ikke vil stimulere immunsystemet tilstrekkelig til immunologisk beskyttelse – i hvert fall ikke til beskyttelse mot delta-varianten.
Å slippe smitten helt fri nå er derfor et usikkert eksperiment for å få slutt på covid-19-pandemien. Man burde i hvert fall vente til man fikk sikre tall på om hvorvidt lette infeksjoner hos barn vil medføre immunologisk beskyttelse, og til myndighetene har fått på plass avtaler som gir tilgang på de nyutviklede antivirale medikamentene som kan være livreddende for personer med et svekket immunsystem.
Det som derimot er ganske sikkert er at frislipp av smitten vil medføre en stor belastning for gruppen sårbare, både når det gjelder engstelse, alvorlig sykdom og død. I tillegg har vi også faren for at mange andre, både voksne og barn, skal utvikle ulike former for long-covid.