Gå til sidens hovedinnhold

Sats på stafetter - i alle mulige former

Stafett er stafett - der alt kan skje. Så for å få fart på publikumsinteressen bør FIS satse på stafetter i alle mulige former, mener Nettavisens langrennsekspert.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

FIS (Det internasjonale skiforbundet) bør gire opp. Stafett er stafett - der alt kan skje. Så hvordan skal FIS øke interessen for langrenn i verden og sikre sportens fremtidige OL-status? Enkelt. Sats på stafetter - i alle mulige former.

VM i tyske Oberstdorf nærmer seg slutten. Det er bare å gratulere Norge med et nytt fantastisk mesterskap med det sedvanlige gulldrysset.

Etter fredagens stafettseier for herrer har landslagssjef Espen Bjervigs lag staket hjem syv av 10 mulige «distansegull» - før damenes tremil og mennenes femmil.

Bare russiske Bolsjunovs seier i skiathlon, og Jonna Sundlings sprintgull, pluss svenskenes gull i sprintstafett, har brutt den norske dominansen. Legg til fire sølv og tre bronse til Norge - som er i en egen klasse som skinasjon. Det er bare å applaudere den norske modellen som genererer slik enorm fremgang.

Les også: TV 2-reporter fratatt VM-akkrediteringen

Samtidig kjenner jeg på en dyp uro for langrennssportens utvikling med en så smal og liten verdenstopp som vi har nå. Paradoksalt nok kan den norske VM-dominansen bety at IOC, den internasjonale olympiske komité, i fremtiden nedprioriterer de lengste distansene i OL-programmet.

I Beijing 2022 er langdistansene allerede spikret, med like mange øvelser som i VM, altså seks. Men etter det?

Etter Norges, og til dels også Sverige og Russlands dominans i de siste verdensmesterskapene, er jeg helt overbevist om at IOC vurderer å fjerne flere av de lengste distansene på programmet allerede til OL i Italia med Cortina d´Ampezzo/Milano som arrangørsteder 6.-22. februar 2026.

For i kjølvannet av alle de enorme norske prestasjonene i VM i Seefeld i 2019, og nå en reprise i Oberstdorf i 2021, kjølner den internasjonale interessen for langrenn hos folk flest og i media. Det er urovekkende når selv ikke tysk media bryr seg nevneverdig om hva som skjer på langrennsarenaen i Oberstdorf.

Les også: NRK-ekspert rister på hodet etter VM-dramaet: - Dumt gjort av Bolsjunov

Tyskland, som mellom 2003 og 2014 var en av verdens ledende langrennsnasjoner, fanget interessen til flere titall millioner tyske TV-seere. Samtidig som det har klabbet for Tyskland, som har hatt en svak utvikling, er det dessverre like dårlig stilt med andre tidligere fremgangsrike nasjoner som Italia, Tsjekkia, Canada, Kasakhstan, Polen, Østerrike og Estland.

Showet og underholdningen som produktet frembringer blir i all hovedsak en nytelse for entusiastiske nordmenn, svensker, russere og finner. Altså like mange som bryr seg om bandy-VM.

Bandy har forsøkt å bli en egen OL-gren, men har fått tommelen ned fra IOC med begrunnelsen om at idretten er for liten.

Her kan du lese flere innlegg av Torbjörn Nordvall.

De lengste distansene er inne i en kritisk OL-fase, mener jeg. Langrennssportens grunnfjell svinner hen år for år. Norges dominans blir bare større og større. Men det kan skje et «trend-brudd» - eller endring - om FIS innser faren og gjør som IBU (det internasjonale skiskytterforbundet), og satser hardt på stafetter i verdenscupen.

Mixed singel-stafett (en mann og en kvinne), mixed-stafett (to menn og to kvinner), samt tradisjonelle stafetter med fire skiløpere på hvert lag (både for menn og kvinner).

IBU har til og med en en egen cup for stafett. Langrenn har ennå ingen mixed-stafetter på programmet.

Sprintstafetter arrangeres bare et par-tre ganger i året, og de tradisjonelle stafettene er få - med bare et titall nasjoner på startstreken.

I skiskyting stiller det 25-30 lag i samtlige stafetter. Hvorav minst ti land er såpass gode at de kan være med å kjempe om pallplassene.

Flere stafetter i verdenscupen er en vei å gå for langrenn, mener jeg. Mangfoldet med mange lag og nasjoner som kan hevde seg øker dramaturgien.

Les også: Som svensk pressesjef hørte jeg ofte de blå-gule herrene omtale Sundby med stor respekt

Det har også VM i Oberstdorf bekreftet.

Alt tyder på at Norge, Sverige, Russland og Finland kommer til å stå sterkt som langrennsnasjoner. Men det kommer sannsynligvis aldri til å være nok for IOCs fremtidige krav i den hyperkommersielle OL-verdenen, der media- og reklameinntekter er avgjørende for hvilke øvelser som blir langsiktig holdbare OL-produkter.

FIS´langrennsprodukt må spisses og vides ut om vi ikke gradvis skal bli som bandy i fremtiden, hvor flere fantastiske utøvere fra tre-fire dyktige nasjoner får skinne langt bakenfor OL-ildens glør.

/Torbjörn Nordvall

Kommentarer til denne saken