Gå til sidens hovedinnhold

Se opp for italiensk DNA-fotball, den kan vinne EM

Da Italia ikke var gode nok gikk de tilbake til å være Italia slik vi kjenner dem. Søndag krones Roberto Mancinis gjenreising av laget med EM-finalen på Wembley.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Italia – Spania 1-1, straffer 4-2

DET FINNES INGEN rettferdighet i fotball, selv de beste lagene vil alltid være sin egen lykkes smed. Sånn sett har Spania ingenting å klage på etter dramaet på Wembley.

Det er ikke nok å dominere kampen å være klart best i en semifinale i EM.

Skal du lykkes må du være god nok.

SPANIA HAR OFTE vært gode nok mot Italia, men ikke denne kvelden. Det hjalp ikke å ha ballen to tredeler av tida. Det hjalp ikke å ydmyke italienerne med pasningsspill og bevegelser de blå aldri klarte å finne ut av eller plukke opp.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Uavhengig av om Italia lå lavt og kompakt, eller gikk i press for å skape brudd for gunstige kontringer, med ballen gjorde Spania stort sett som de ville.

Det eneste de bare klarte en gang var å skyte ballen i mål.

Det er derfor de er på vei hjem.

DU MÅ VÆRE italiensk, alternativt hate ferdighetsbasert og ballbesittende fotball, om du ikke evner å innrømme overfor deg selv at Spania var det klart beste fotballaget denne tirsdagskvelden i London, og at det i perioder var imponerende å se på. Uten at det spiller noen rolle. Italia vant til slutt på straffer. Det er det eneste som betyr noe.

Les også: Siden 2018 har Rosenborg gått baklengs inn i framtida

Pluss, selvfølgelig, hvordan Italia klarte å overleve 120 minutter mot en overlegen motstander, og til slutt komme ut på topp.

Det hører også med til historien.

Det er, når alt kommer til alt, kanskje den viktigste delen av denne kampens historieskriving.

DET ER NOE med Italias kraft og evne til å forsvare seg som en kollektiv enhet når ingenting annet fungerer. Når det virkelig gjelder er den helt fenomenal. Spillemessig kan laget se helt natta ut. Forsvarsmessig, spesielt i egen boks, er det formidabelt.

Mot Spania fikk de knapt tak i ballen på egen halvdel, enten de gjorde sånn eller sånn dominerte spanjolene banespillet.

I egen boks, derimot, der var det som vanlig trangt.

I egen boks spiller Italia alltid for livet.

ET KNE HER og kanskje en legg eller en rygg der, det spiller ingen rolle hvilke kroppsdeler som stopper en motstanders forsøk på å bryte gjennom eller finne veien med et innlegg. Det er måten de gjør det på som er Italias styrke. Selve forsvarsevnen.

Når spillet som sådan ikke virker, eller forsøkene på å gjenvinne ballen ender i et evig jag etter en ekstremt ballsikker motstander, klarer Italias beste utgaver å holde fatt i den.

Roberto Mancini har stablet en sånn utgave på beina.

FOR FIRE ÅR siden, etter 0-3 for Spania i VM-kvalifiseringen til Russland, et tap som ledet til mer ydmykelse og et påfølgende playoff-tap for Sverige, lå Italia i ruiner. Lagets forsvarsevne var som blåst. Det var som om noen hadde køddet med den italienske fotballens DNA.

Les også: Himmel og hav - her skal man kaste tre milliarder i sluket og ødelegge lokalmiljø

Roberto Mancini så det, gravde fram røttene, men lot samtidig Italia bli en veldig mye bedre og modigere utgave av det vi er vant til å se fra Azzuris.

Nå har de spilt 33 kamper på rad uten å tape.

Forsøket på å kopiere Åge Hareides rekke på 34 med Danmark, gjøres i søndagens EM-finale på Wembley.

ITALIA VAR IKKE sin beste utgave av seg selv da de gikk til finalen. De var ikke en gang i nærheten. Spillet med ball, de små firkantene de har lagt seg til og gjerne setter opp for å roe ned og plage motstanderen med kortpasninger, var totalt fraværende. Kontringene i stort tempo med mange folk, ditto.

Men en kontring virket godt - den som startet hos egen keeper, og som fire berøringer senere lå i Spanias mål til 1-0.

Der og da, ut over den allerede lovpriste forsvarsevnen, så du lagets potensial og klasse.

Det var nok til holde ut mot Spania, og til slutt vinne på straffer.

Søndag kan det vinne EM-tittelen.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Kommentarer til denne saken