Gå til sidens hovedinnhold

Seks timers arbeidsdag er en moden og fornuftig reform vi har råd til

Stadig flere ønsker mer fritid, men det koster penger.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Kravene fra idealister blir av og til latterliggjort som «fred, frihet og alt gratis». For som Nobelpris-vinner Milton Friedman en gang formulert det, så finnes det ingen gratis lunsj. Eller som han også hevdet: Staten er en fiksjon der alle tror at de kan leve på alle andres bekostning.

Regjeringens perspektivmelding er ingen fasit for hvordan Norge blir i 2060, men den holder frem hvilke valg vi kan gjøre - og hvilke konsekvenser det får. Økonomer bekymrer seg alltid, men det store bildet er at Norge har trukket gull-lodd etter gull-lodd. Med 11.000 milliarder kroner på bok har vi enorme valgmuligheter.

Seks timers arbeidsdag er en valgmulighet, men den er ikke gratis. Det er for øvrig heller ingen naturlov som sier at en overgang fra 37,5 timers uke til 30 timers uke skal bety seks timer om dagen. Det kan like gjerne være fire dagers arbeidsuke og «ovale» weekender.

I perspektivmeldingen har man regnet på kostnadene ved 20 prosent kutt i arbeidstiden. Det er ikke gratis, men det er heller ingen grunn til å overdrive kostnadene: Fra starten vil det koste staten fem milliarder kroner i året, økende til 12 milliarder kroner i 2060. Det er fra starten under en halv promille av Oljefondet, for å sette det i en sammenheng.

Med andre ord: Norge har råd til å innføre 30 timers arbeidsuke, hvis det er det vi prioriterer.

Erfaringene med hjemmekontor under pandemien har lært mange bedrifter og ansatte at tid og sted for arbeid kan være fleksibelt. En kortere og mer fleksibel arbeidstid åpner for å dra på fjellet i langhelger, men også å holde seg unna rushtrafikk og andre flaskehalser i hverdagen. Den samfunnsmessige nytten av det er ikke beregnet i perspektivmeldingen.

På den annen side: Hvis vi bare kutter arbeidstiden med 20 prosent uten å kutte lønnen, vil norske bedrifter prise seg ut av markedet. Derfor bør seks timers-dagen suppleres med flere ting:

  • Lavere arbeidstid må gi lavere lønn
  • Lavere arbeidstid må gi flere år i arbeid
  • Arbeidet må fordeles på flere grupper

Siden det ikke finnes noen gratis lunsj, må samfunnet dele på kostnaden ved kortere arbeidstid. Det betyr at både staten, de ansatte og bedriftene må spleise på regningen. Det er urimelig å få like mye lønn for 30 timers arbeid som for 37,5 timers arbeid.

Lærdommen fra pandemien og hjemmekontor er også at mange arbeidstakere kan kombinere mer frihet og fritid når man trenger det, med dagens arbeidstid. Stikkord er elektroniske møter og fleksibelt arbeidssted.

I perspektivmeldingen antas at 6 timers arbeidsdag gir mangel på arbeidskraft i privat sektor og at det vil føre til at andelen offentlig ansatte øker fra nær 36 til nær 42 prosent av arbeidsstyrken i 2060. Men 40 år frem i tid er høyt opp og langt frem, og for å sitere en annen Nobelprisvinner i økonomi: I det lange løp er vi alle døde.

Mangel på arbeidskraft virker som et litt teoretisk problem i en verden der Norge er med i EUs indre marked med fri flyt av arbeidskraft og stor tilgang til arbeidsinnvandrere. Det er også litt tafatt i en verden der man har utsikt til 19 år som pensjonist når man går av for dagens aldersgrense.

I dag er det bare 61,3 prosent av befolkningen utenom innvandrere som arbeider mer enn 30 timer i uken. Ser vi på enkelte innvandrergrupper er tallene helt nede i 20-25 prosent.

I 2019 var 1/5 av befolkningen mellom 20 og 66 år utenfor arbeidsstyrken. Av disse fikk 40 prosent enten arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Eller som det heter i meldingen: Ifølge OECD har Norge høyest andel av personer på varige og midlertidige uføreytelser og høyest sykefravær blant landene i OECD.

Svært få går over fra uføretrygd til arbeid (tre prosent), og de aller fleste er uføre til de blir alderspensjonister.

Mange innbiller seg at arbeid er en gitt mengde som må fordeles på en gitt mengde personer, altså slik at når noen jobber mye, så må andre jobbe lite. Slik er det selvsagt ikke. Tvert imot er det slik at arbeid avler arbeid. En persons lønn gir kjøpeevne til å betale for varer og tjenester som finansierer en annen persons lønn.

Norge har allerede lav arbeidstid sammenlignet med andre land, men det går greit så lenge vi er høyt utdannet og har høy produktivitet. I Slovakia, Portugal og Polen arbeide tett innpå 2000 timer per år, mens vi ligger på 1200-1300 timer.

- Personer med lite formell utdanning og manglende kvalifikasjoner er overrepresentert blant dem som er arbeidsledige og uføre, heter det i meldingen.

Årsaken er neppe dårligere fysisk helse enn andre land, men trolig at både psykisk helse og en følelses av ikke å lykkes gjør at folk faller utenfor og støtes permanent ut av arbeidsmarkedet.

Konklusjon: Innføring av 30 timers arbeidsuke er en moden reform vi har råd til, men den er er ikke gratis. Den kan betales med lavere lønn og høyere skatt - altså lavere forbruk. Men det beste er å løfte perspektivet og se på alle gruppene som faller utenfor arbeidsmarkedet: De deltidsansatte, innvandrere og unge uføre, for å ta noen grupper.

Hvis det skal lykkes, må venstresiden slutte å stemme for alle forslag som gjør det mer lønnsomt å stå utenfor arbeidsmarkedet.

På den annen side må høyresiden revurdere tanken på at vi alle får det bedre hvis stadig færre jobber stadig lengre.

Poenget med Perspektivmeldingen er ikke å tegne en fasit for fremtiden, men illustrere hvilke valg vi har. Selvsagt har vi råd til seks timers arbeidsdag, men det betyr trolig mindre forbruk av private og offentlige tjenester.

PS! Hva mener du? Er 30 timers arbeidsuke en moden reform, eller er det galskap å innføre en ordning som gir mindre arbeidstid, lavere inntekt og høyere skatter? Skriv et leserbrev!

Reklame

Påskeegg 2021: Dette er våre favoritter