I 2021 TOK han Bodø/Glimt til det andre strake seriegullet og cruiset gjennom gruppespillet i Conference League uten tap og med fire av seks poeng mot laget som til slutt vant turneringa, José Mourinhos AS Roma. For det ble han ikke en gang nominert til Idrettsgallaen i januar.

Siden har han tatt laget sitt til kvartfinalen i nevnte europeiske turnering, slått Roma en gang til på veien, før han i går kveld tok Bodø/Glimts internasjonale eventyr et skritt til på rangstigen – til garantert gruppespill i Europa League.

Det er ikke EM, VM eller OL - jeg ser det – men noe må det være verd selv om Bodø/Glimt ikke kommer hjem fra Vilnius med en medalje norsk idrett kan bokføre i det internasjonale regnestykket før den henges skryteskapet.

En nominasjon om ikke noe annet.

En anerkjennelse på at det man driver med handler om vinnerkultur og meget godt arbeid.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

NÅR NORSKE IDRETTSUTØVERE vinner medaljer i nisjeidretter sett i et globalt perspektiv, sier vi gjerne at man kan ikke gjøre mer enn å vinne. Det er helt korrekt. Selv om noen av våre fremste faktisk er bedre enn best, kan man ikke mer enn å vinne.

Idrettsgallaen bør huske det neste gang de setter seg ned for å nominere våre beste kvinner og menn, og løfte blikket.

Er det et kriterium Kjetil Knutsens Bodø/Glimt lever opp til, så er det nemlig det.

Les også: Det er bare Idrettsgallaen som ikke ser Kjetil Knutsen

BODØ/GLIMT VINNER, så enkelt er det. Samtidig flytter de grenser for seg selv og tar stadig nye nivåer i utviklingen under Kjetil Knutsen. Spillere selges, butikken går så det griner, nye spillere kommer inn og enda flere kamper vinnes.

Det spiller faktisk ingen rolle hvem som er på laget, det er kollektivet som er Kjetil Knutsens styrke.

Om ikke det er eksepsjonell utførelse av treneryrket - hva må da til for at en fotballtrener skal nå opp mot de som, i rettferdighetens navn, utfører jobbene sin på veldig mye smalere stier?

Les også: Må Brauten overgå Messi for å nå opp på Idrettsgallaen?

BODØ/GLIMTS RESULTATER forrige sesong har gitt dem en lettere vei inn i årets utgaver av de europeiske turneringene, uten at det kan holdes mot dem. Det er litt som en jaktstart i skiidrettene norsk idrett lever av. Du vinner den ene dagen, og får bruke forspranget du skaffet deg til å starte først og vinne et gull til dagen etter.

Likevel vil det finnes fartsdumper, spør bare en av Sveriges største og beste klubber, Malmö FF.

De tapte 0-3 for Zalgiris Vilnius, laget Bodø/Glimt slo 6-1 over to kamper.

Her kan du lese flere kommentarer fra MortenP

SELV OM TREKNINGEN har vært som et løpende fortau og motstand fra Færøyene, Nord-Irland og Litauen sorterer under kategorien et norsk mesterlag skal slå, er ingenting gitt i fotball. Historien er full av svarte hull. Du må gjøre det selv, svare til forventningene og levere resultater.

Bodø/Glimt gjør det, og med største selvfølge.

Tar de ett skritt til er de i det forjettede land.

Les også: Det er fra fulle folk og FIFA du får sannheten

DYNAMO ZAGREB STÅR mellom Bodø/Glimt og de første historiske Champions League-kampene nord for polarsirkelen. Det er banebrytende. Det samme er det faktum at Aspmyra allerede er garantert Europa League denne høsten.

For tre år siden var det Rosenborg som møtte kroatene i play off til Champions League, og tapte.

Dynamo Zagreb vil være favoritter igjen, men ikke like store.

Dette er Nettavisens spaltister

ALT DETTE ER Kjetil Knutsens verk selv om en fotballklubb er lagspill også utenfor laget. Fordi det er han som er sjefen. Akkurat slik Thorir Hergeirsson spiller på lag med sitt støtteapparat, men likevel mottar sine nominasjoner og priser som treneren for Norges kvinnelandslag i håndball.

Jeg sier ikke at Kjetil Knutsen skal vinne på Idrettsgallaen 2023, men blir han utelatt enda en gang vil en god kamerat ha helt rett.

«Da kan dem legge ned hele dritten!».

Med umiddelbar virkning.