Dette kan bli virkelighet hvis ikke menneskene tar noen kloke og langsiktige valg. For å sette det antallet «en milliard» i perspektiv, så tilsvarer det alle menneskene som bor på det afrikanske kontinentet.

Før var mennesker en del av dyreriket på denne planeten. Nå dominerer vi hele kloden og det er ikke nødvendigvis bare positivt.

Istedenfor å leve med naturen, må naturen leve med oss. Det betyr at vi tar mer av naturen enn det vi gir tilbake, noe som får utfordringer for naturen - men også for oss mennesker.

Les også: FN: 20 migranter døde da de ble kastet over bord utenfor Øst-Afrika

På rulletrappen til utryddelse

Innen 80 år kan menneskene ha bidratt til at halvparten av artsmangfoldet er borte. Vi kjenner til avskogingen av Amazonas og hvordan det påvirker naturen og artsmangfoldet. I Afrika utvider Saharaørkenen seg, noe som påvirker dyrelivet og dyrkbar jord går tapt.

Her hjemme kjenner vi lite på mange av disse utfordringene, men vi skal ikke så mange tiår tilbake til da det ble overfisket av torsk som påvirket både bestanden og havet. For havet er en viktig del av økosystemet vårt sammen med naturen på land. Vi vet at mange av de geopolitiske situasjonene ofte handler om tilgang på ressurser som mat, vann og energi.

Hvis ikke vi klarer å finne gode løsninger som opprettholder en balanse mellom naturen og mennesker, betyr ikke det vi gjør noe som helst lenger. Vi er på rulletrappen til utryddelse, veien til å utrydde oss selv bit for bit.

For jorden er ikke avhengig av oss, men vi er avhengig av den og livet den gir oss.

Forandre for å bevare

Uttrykket «forandre for å bevare» har aldri vært mer passende enn nå.

Et godt eksempel på det er Montreal-protokollen som ble inngått i 1987, trådte i kraft 1989 og ratifisert av 189 land. Denne avtalen handlet om å beskytte ozonlaget ved at KFK-forbindelser, gasser som ble brukt blant annet i hvitevarer, skulle fases ut. Som et resultat av dette arbeidet ville ozonlaget være restituert innen 2050.

Sahara ørkenen utvides og for å forhindre denne utvidelsen er man i gang med å bygge den grønne muren som er den største og levende strukturen på 8000 km, ved å plante akasietrær som tåler tørke bedre.

Disse tiltakene er med på å gi et bedre grunnlag for menneskene som bor i disse områdene ved at de kan dyrke mat og at brønnene igjen fylles med vann gjennom at naturen får en balanse. For disse menneskene betyr det at de har tilgang på mat og vann slik at de kan utvikle sine samfunn videre.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Disse eksemplene trekkes nettopp frem for å vise at når vi går sammen finner vi løsninger som beskytter naturen og menneskene som vi er helt avhengige av. Ingen av oss ønsker å etterlate verden vi i kom inn i en dårligere tilstand til de som kommer etter oss.

Det finnes mange gode eksempler på at når menneskene vil finner vi gode løsninger sammen, men fellesnevneren er at vi spiller på lag med naturen.

Europa er et av de stedene som vil merke denne migrasjonen i stor grad. Det er ikke bærekraftig hverken på kort eller lang sikt, både for de som kommer til å migrere, eller for landene som vil merke migrasjonen.

Spiller vi ikke på lag og tilpasser oss naturen i større grad, er jeg redd at vi kan oppleve historiens største migrasjon noen gang.

Selv lille Norge vil kjenne på det.