Gå til sidens hovedinnhold

Selv om jeg får mye å skrive om, er det et dårlig tegn at staten aldri kan rydde opp i noen ting

Hvorfor bruker staten mer penger på alle områder nå mens oljeinntektene skrumper inn? TV-serien «Hoarders» kan gi den beste forklaringen.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Siden jeg startet «Sløseriombudsmannen» på Facebook i 2014 har statsbudsjettet vokst med 400 milliarder kroner, cirka det dobbelte av hva inflasjonen skulle tilsi.

«Alle» har fått mer penger til sine saker: Frps veier, KrFs kirker, Venstres skoler, og Høyres forsøk på statlig investeringsvirksomhet.

Er det noe regjeringen bruker mindre på nå enn før? Jeg klarer ikke finne en eneste vesentlig ting.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

«Ekstreme samlere» - og staten

At staten aldri kan rydde opp i noen ting er et dårlig tegn, selv om jeg personlig får mange gode sløsesaker å skrive om. Spesielt siden oljeinntektene i statsbudsjettet har falt fra 344 milliarder i 2014 til 180 milliarder nå i år. Hvorfor drar utgiftene fra inntektene så jevnt og trutt?

TV-serier som «Hoarders» og «Ekstreme samlere» kan sees på som grov sosialpornografi, men også som et psykologistudie av folk som fyller boligen sin så full av ting at de må sove på toppen av en stabel med teddybjørner, hagenisser og kattemat - mens rottene kravler i tunneler i kaoset. I de verste tilfellene må huset bare rives etter å ha blitt vanskjøttet i årevis.

Det starter typisk i det små med et samlerinstinkt som slår inn hos mennesker som på en eller måte ser en overflod de ikke er vant til. Det kan være en romsligere økonomi som åpner for å kjøpe mummitroll-koppene de alltid har drømt om, eller bare oppdagelsen av at åpne søppelcontainere kan romme mye spennende. Godfølelsen vi får av å bygge opp et lager av ting er i utgangspunktet et positivt instinkt som hjelper oss med å overleve vinteren.

En stat kan havne i samme situasjon om den - helt hypotetisk! - plutselig finner masse olje som kan finansiere hva-som-helst for en liten befolkning som ikke er vant med rikdom, etter tiår med fattigdom og rasjonering.

For mange vil samlerinstinktet møte motstand når skap og hyller er fylt til randen, men klarer ikke stoppe selv om de skjønner at de har et problem.

Vi mennesker har nemlig en sterk trang i oss til å løse problemer ved å legge til ting, selv når den objektivt sett beste løsningen ville vært å fjerne det som forårsaker problemet.

Les også: Simon Spies: Den danske rikmannen som gjorde narr av skatteflyktninger

Mennesker prøver å løse problemer ved å legge til flere problemer

Tom Meyvis og Heeyoung Yoon fra New York University viste nylig dette i en studie med flere interessante eksempler. En gruppe mennesker ble bedt om å, på enklest mulig måte, stabilisere et tak på en legokonstruksjon forskerne hadde bygget.

Løsningen var naturligvis å fjerne den ene klossen som gjorde taket ustabilt, men de fleste deltakerne brukte i stedet mange klosser på å sette opp forskjellige konstruksjoner som bare delvis løste problemet.

Forfatterne av studien konkluderte med at vi mennesker har en klar skjevhet i måten vi løser problemer på, ved at vi altfor ofte prøver å løse problemer ved å legge til nye ting.

Hvorfor? Der konkluderer de ikke, men kanskje steinalder-DNA-et vårt ikke er vant til å forholde seg til problemer knyttet til overflod?

Derimot drar Meyvis og Yoon til med noe interessant om situasjoner hvor du skal løse problemer for andre: Her mener de det er bevist at du får langt mer ære eller honnør om du prøver å løse problemet ved å legge til dine egne tiltak, enn om du fjerner årsaken til problemet.

Årsaken er blant annet at arbeidet ditt blir mer synlig for publikum om du bygger noe enn om du fjerner noe.

Les også: Hvorfor er økologisk dyrt?

Palmeoljen i påskesjokoladeeggene var bare en dråpe i havet

Med dette i bakhodet, tenk på hvordan vi bidrar til å hugge regnskogen ved å fylle biodrivstoff på tanken: I flere år har vi brukt rundt en halv milliard liter årlig bare her i Norge. Inntil nylig var dette biodrivstoffet i stor grad ren palmeolje som ble blandet inn i all bensin og diesel som ble solgt.

Det vi klarte å spare inn ved å fjerne palmeolje fra kontroversielle påskesjokoladeegg var mildt sagt en dråpe i havet i forhold til de 317 millioner litrene med palmeolje bilene våre slukte i 2017.

Politikerne kunne løst problemet på to måter:

  • enten fjerne påbudet som tvang Esso, Shell, Circle K og resten til å tilsette dette biodrivstoffet som ingen egentlig ville ha
  • eller innføre komplekse reguleringer og ansette masse byråkrater som skulle følge opp komplekse sertifiseringsordninger for hva som skal kunne regnes som stuerent biodrivstoff

Du klarer nok å gjette hva som ville vært enklest og billigst, og hva politikerne gikk for!

Nå, 12 år etter at biodrivstoffpåbudet ble innført, etter mange fine fagdager, seminarer og prosjekter - ser det ut til at byråkratiet endelig er på vei til å nå målet om å holde palmeoljen unna biodrivstoffet vårt. Problemet er løst i stor grad ved at vi i stedet nå fyller på masse dyr raps-, mais- og soyaolje, som har et bedre omdømme selv om forskere hos Verdens Naturvernunion mener disse kildene kan legge enda mer press på regnskogen enn palmeoljen gjør.

Regnskogen hugges altså som før, men nå kan vi heldigvis skylde på han onde brasilianske Bolsonaro som ikke har moralske skrupler mot å selge oss biodrivstoffet politikerne våre påbyr oss å bruke.

Skriver du et statsbudsjett, og bruker ordene «mer» og «økning»?

Tilbake til våre stakkars «hoarders» som til slutt skyver seg selv ut av hjemmet sitt ved å fylle det fullt av skrot - hvilke råd får de av terapeutene i TV-serien, og hva kan politikerne lære av det til de skal avruse staten fra sitt hoarding-problem?

Det ene er å få prentet inn i folk at samlemanien nå ikke bidrar til å sikre oss en trygg vinter slik steinalder-DNAet vårt får oss til å tro, det er heller motsatt - huset blir ubrukelig om man ikke tar vare på det ved å fjerne mer enn man putter inn. Enda en hagenisse inn i huset? Greit, men da må du hive ut to andre ting først. Dette må prentes inn i oss igjen og igjen.

Er du en politiker som opprette enda et nytt direktorat, en ny kommisjon, eller nytt fylkeskommunalt satsningsområde? Da MÅ du først foreslå hvilke direktorater, kommisjoner og satsingsområder som skal avsluttes.

Skriver du et statsbudsjett, og bruker ordene «mer» og «økning»? Da bør stavekontrollen blinke rødt med blendende styrke helt til du har skrevet inn ord som «mindre» og «reduksjon» minst like mange ganger.

Tallenes tale

I Nettavisen sin gjennomgang av fjorårets budsjettlekkasjer telte jeg 27 ting regjeringen ville bruke mer på, og null de ville bruke mindre på. Arbeiderpartiet kontret med et alternativt statsbudsjett hvor de på toppen av dette hadde 278 forslag til ting staten burde bruke mer penger på, og fire relativt små symbolske forslag til kutt.

Alle skjønner egentlig at denne skjevheten blir et problem i lengden.

Les mer fra Norsk debatt her

Dette skjønte hinduistene og vikingene som tilba (halv)guder som Shiva og Loke, som hadde til oppgave å være ødeleggere som skulle gi rom for ny vekst. Dette skjønner også hver enkelt av oss når Kiwi-posen som fraktet matvarer inn på kjøkkenet brukes til å frakte søppel ut. Dette er Schumpeter sin «creative destruction» og Taleb sin «via negativa».

La oss starte en dugnad nå hvor vi får fjernet noen hundre milliarder med surr fra statsbudsjettet, så får vi bestemme senere om handlingsrommet skal gå til å kutte skattene, sikre en grei velferdsstat, gi oss en sekstimersdag, eller gjøre oss uavhengige av oljen.

Har du noe av dette som mål er det obligatorisk oppmøte på dugnaden!

Kommentarer til denne saken