Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Samfunnet slik vi kjenner det i dag er i stor grad innrettet slik man er en familie hvor man er to utearbeidende som deler på utgiftene til hus og hjem. En konsekvens av dette er dessverre at ulikhetene vokser mellom de aleneboende og dem som bor sammen med andre særlig når det gjelder bolig og økonomi.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Per juni 2021 viser tall fra SSB at vi har litt flere enn 2,5 millioner husholdninger i Norge. Av disse var det over én million husholdninger med bare en person (singelhusholdninger/aleneboende). Tallet var da økende fra de foregående år.
Det er mange grunner til at folk lever alene i ulike livsfaser. Noe frivillig, andre høyst ufrivillig etter død eller samlivsbrudd. Det som er fellesnevner for oss er at vi ikke har muligheten til å dele de daglige utgiftene med noen. Vi mener dette er urettferdig og bør gjøres noe med.
Mekanismen for å få dette til finnes allerede i lovverket i dag, i form av personfradrag på skatten. For 2022 utgjør dette 58.250 kroner. Her må det bare politisk vilje til for man kan endre, dette slik at singelhusholdninger gis et større fradrag enn hva som gjøres i dag.
Vi er ofte alene i voksenlivet
Det er mest vanlig å bo alene i starten og slutten av voksenlivet. Ved inngangen til 2021 bodde 34,4 prosent av alle på 67 år og eldre som var bosatt i privathusholdninger alene. En stor del av disse er minstepensjonister.
I Norge har vi ingen offentlig definert fattigdomsgrense. Det er derfor vanlig å bruke EUs fattigdomsgrense. Ifølge denne grensen, vil de som er enslige og lever for under 221.300 kroner i året, være for fattige å regne.
I Norge mottar en pensjonist som har minste pensjonsnivå for enslige 194.192 kroner i året, og tall fra SSB viser dermed at over 65.000 minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen.
Vi mener at disse må inkluderes i et økt fradrag for singelhusholdninger. Men det er ikke bare minstepensjonister som sliter med utgiftene. Den særskilte utgiftsbyrden er tilstedeværende for alle singelhusholdninger, ikke minst også for de yngre.
Krevende boligmarked og inflasjon
Med dagens strømpriser, økende matvarepriser og nye rekorder for boligpriser er det naturlig nok en økende andel aleneboende, helt vanlige unge mennesker, som sliter med å etablere seg på boligmarkedet. Det hjelper ikke å få lån i banken om du ikke er i stand til å betjene dette. Dette er utfordringene som den alminnelige middelklassen møter.
For de som i tillegg har utfordringer med lavt lønnsnivå, lav yrkestilknytning, lavt utdanningsnivå eller som er avhengig av sosialstønader ser fremtiden mørk ut i dagens system. Økt personfradrag for denne gruppen vil være kjærkommen hjelp for mange.
Vi mener derfor at det å sørge for at over én million i singelhusholdning sitter igjen med mer av lønningsposen kan bli en av de mest betydningsfulle sosiale reformene i vår tid, som kan sikre bærekraft både for enkeltmennesket og samfunnsøkonomien.