Gå til sidens hovedinnhold

Senterpartiet på stram line

Senterpartiet må levere på store forventninger fra velgerne.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Nordnorsk debatt)

En oppsummering i VG tirsdag er en påminnelse om hva Senterpartiet risikerer i regjering.

Det er ikke rent lite, for et parti som de siste årene har bygd hele sin vekst på ryggen av protest mot sentralisering av makt og ressurser. Partiets opptur er et svar på styringselitens maktarroganse.

Det handler om retning i politikken, men også om en lang rekke enkeltsaker. Noen misforstår og sier alt er symboler, i praksis handler det om hverdagsliv i kriker og kroker i et land der mange kjenner på avmakt og utenforskap. Her har Senterpartiet selv skapt store forventninger, ikke bare gjennom å beskrive problemer, men også ved å presentere løsninger.

Nå skal gjelden til velgerne betales. På Andøya vil folk ha flystasjonen og Forsvaret tilbake. Tromsøværingene vil ha jernbane. Finnmarkingene vil ha halvering av flyprisene på kortbanenettet. Helgelendingene vil ha en høgskole tilbake og store rabatter på fergereisene. Trønderne vil verne mindre skog og hedmarkingene vil skyte mer ulv.

Velgerne i distriktene vil ikke stenge ned inntekter fra olje og gass som finansierer kommunebudsjettene. De ser med gru på de massive økningene i drivstoffpriser og strømpriser. Og de vil ha statlige arbeidsplasser ut av Oslo, der Ap er en bremsekloss. I tillegg er sønderkjørte fylkesveier og et kraftfullt bondeopprør en del av bakteppet. Det handler om levende bygdesamfunn, matproduksjon og selvforsyning.

Sånn kunne man fortsatt med en perlerad av saker som Senterpartiet selv har lagd lengre og lengre, gjennom sin kommunikasjon med velgerne. Det har handlet om at de store pengene nå skal brukes i distriktene.

I sonderingene ved Hurdalssjøen legger de fleste til grunn at SV er den bløte buken for senterpartistene. Men det kan like gjerne være Arbeiderpartiet som er den store utfordringen for Sp.

Her kan du lese flere kommentarer fra Skjalg Fjellheim

Instinktene i Ap er å vegre seg mot konkrete løfter i en regjeringserklæring som kan bli en smørbrødliste for all slags lokalpolitikk.

Hvis man legger Solbergregjeringens siste perspektivmelding og de økonomiske prognosene for landet til grunn, vil den nye regjeringen ha begrenset handlingsrom. Mange av de dyreste løftene vil bli krevende å få finansiert. Riktignok kommer det en del ekstrapenger i statskassen neste år. Oljeprisen er høy, utbyttet fra strømproduksjon vokser og det blir økning i personskatten når flere kommer i arbeid.

Arbeiderpartiet tviholder på budsjetter innenfor rammen av handlingsregelen. De vil forsøke å vri seg unna Senterpartiet med å love stortingsmeldinger og utredninger på flere av Vedums kjernesaker. Slik kan tiden og realpolitikken ta livet av alle gode hensikter.

Det vil neppe være godt nok for Senterpartiet denne gang. Regjeringserklæringen fra 2005 kaster lange skygger og får det til å gå kaldt nedover ryggen på senterpartistene. De er glade i makt og taburetter, men selv for dem kan prisen bli for høy.

Der var det sosialøkonomen Jens Stoltenbergs som la premissene – med ganske få fotavtrykk som virkelig forpliktet. Overgangen fra Bondevik-regjeringen var ikke særlig synlige.

Skiftet av makt bekreftet den gamle hypotesen om at norsk politikk er som en supertanker der skifte av regjering er noe som knapt registreres av velgerne.

Les mer fra Norsk debatt

Det har ikke Sp råd til å gjenta. Denne gang må en ny regjering merkes. Gjennom signaler som kommer raskt.

Så spørs det hvem som blunker først. Støre vil måtte strekke seg langt for å skape trygghet for at Sp får godt betalt. Det handler både om konkret politikk og om posisjoner. Hvis man tolker årets valgresultat innenfor rammen av et distriktsopprør – og det gjør man klokt i - tyder mye på at Støre trenger valgvinneren Sp mer enn Sp trenger ham.

Den viktigste lærdommen for Støre er denne: Det er Senterpartiets frammarsj som har transformert Ap. I siste liten fikk det også Støre selv til å forstå at all dybderelasjon som Ap har bygd opp til distriktene gjennom et hundreår, sto i fare for å gå tapt. Nå er regningen servert, på et hotell ved Hurdalssjøen.

Kommentarer til denne saken