Høye strømpriser har sendt oppslutningen om regjeringen til bunns, og det blir mer og mer klart at olje- og energiminister Terje Aasland ikke har noen planer for å løse krisen.

– Det finnes ikke noe quick fix, er utsagnet som stadig gjentas. Som om handlingslammelsen det siste året har gitt noen tro på at det vil komme løsninger på løpende bånd fra det holdet.

Den mest sannsynlige utgangen er at Senterpartiet går ut av regjeringen, og det mest sannsynlige tidspunktet er etter lokalvalget til høsten. Skal jeg tippe, så er strømpriskrisen den beste saken å kaste kortene på.

Verken makspris på strøm eller en egen innenlands lavpris virker som farbare veier til å få tilbake strømpriser på 15–30 øre per kilowattime.

Ulovlig med særnorsk pris

I dagens Nationen kommer flere ledende EØS-jurister med en klar dom over håpet om å lage en egen norsk strømpris, og kaller det for «urealistisk»:

– Det vil være veldig, veldig vanskelig å finne en juridisk implementering av en slik idé innenfor dagens og fremtidens juridiske ordninger, sier spesialist i energirett, førsteamanuensis Ignacio Herrera Anchustegui ved Universitetet i Bergen.

– Mitt første inntrykk er at dette ikke vil være veldig lovlig, legger han til.

Altså ulovlig og i strid med EØS-avtalen.

En rekke jurister jeg har snakket med sier det samme: Grunnprinsippet i EU og EØS er å forby diskriminering mellom innenlandske og utenlandske aktører. Fri flyt av varer og tjenester er selve grunntanken i EU, og den vil utfordres av særnorske regler.

Kan heller ikke bygge oss ut av krisen

Andre har lansert atomkraft og vindkraft som løsningen. Men det er dessverre heller ingen løsning på mange år. I tillegg er det en formidabel oppgave å bygge oss ut av strømpriskrisen.

NVE har anslått at Norge trenger et kraftoverskudd på 40 milliarder kilowattimer for å bli frikoblet fra europeiske priser. Vi må rett og slett ha så mye kraft at vi får overskudd her hjemme selv om kraftkablene går for fullt til Tyskland og Storbritannia.

Det er mange gode grunner for å bygge ut ny energi. Ikke minst er det helt nødvendig hvis vi skal elektrifisere ferdig sokkelen og bygge batterifabrikker på hvert eneste nes. Og legger vi sammen antatt nytt behov for kraft og anslaget på 40 TWh, så er det åpenbart hvor lite realistisk den løsningen er for strømpriskrisen på kort sikt.

Ingen umulig oppgave

Men det betyr ikke at strømpriskrisen er uløselig. Svaret er strømpriskompensasjon, eller det som et misvisende ord kalles strømstøtte. Det er ikke noe til hinder for at staten kan kompensere strømpriser over for eksempel 50 øre per kilowattime. Norge er et av landene som bruker minst av BNP på strømkompensasjon, og den tyske staten har eksempelvis garantert for næringslivets kjøp av gasspriser (staten tar regningen når prisen blir for høy).

Krefter i Senterpartiet drømmer om at strømpriskrisen skal presse Norge ut av EU og EØS, men det er en helt urealistisk drøm. For partiet blir valget å stå fjellstøtt ombord i Arbeiderpartiets synkende skute, eller hoppe i en livbåt.

Jeg tror det siste blir mer og mer aktuelt, og at Senterpartiet har gode erfaringer med slike manøvre. Det er og vanlige folks arbeidsplasser. Konkursene er på vei opp, og mangelen på attraktive fastprisavtaler på strøm gjør elektrisitetsregningen til en bekymring for mange bedriftsledere.

I første omgang svarer de med å heve prisene for å ta igjen det tapte, men det skaper en farlig prisspiral der arbeidstakerne krever høyere lønn for å bevare kjøpekraften. I neste omgang kan det tvinge Norges Bank til å heve rentene, noe som igjen øker prisene på kort sikt.

Og slik har vi det gående.