Kanskje vi eldre kvinner blir presset til å tie om vår seksualitet. Det betyr ikke at behovet har forsvunnet.

Vi blir tiet av fordommer som at man må være ung for å være seksuelt aktiv. Seksualitet i alderdommen er usynliggjort og stigmatisert av samfunnet rundt oss.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Sex er en del av hverdagen

Seksualitet har frigjort seg fra religiøse dogmer, i hvert fall her i Europa. I det moderne samfunnet er det ikke bare et behov, men også en del av identitet, tilhørighet og andre måter å realisere seg på.

I dag bidrar seksuell likestilling til at kvinner forhandler, velger og utforsker seg selv på en måte som menn allerede har gjort i tusener av år.

Vi blir eksponert for det i reklamer, bøker og aviser. Vi oppsøker sexologer som gir råd og bidrar til større frihet for at begge kjønn kan realisere seg selv og sitt sexliv.

Sex selger og er en stor del av hverdagen. Helt til vi blir eldre eller syke. Da blir denne viktige delen av livet satt til side. Ikke av oss, men av helsepersonell og samfunnet for øvrig.

Les også: Jeg vil bli begravet i Norge, så mine barn og barnebarn får røtter

Et tabubelagt tema

På aldershjem blir sexlivet et tabubelagt tema. Det finnes ikke. Ingen snakker om det. Som professor i helsepsykologi, Bente Træen, som gjennomførte et forskningsprosjekt om seksualitet i moden alder sier:

«Jeg innrømmer det gjerne: Vi var temmelig tvilende til at eldre mennesker er seksuelt aktive. Og hvordan skulle vi i det hele spørre om det, hva ville reaksjonene bli?»

Hun forteller imidlertid at studien viste at et overveldende flertall blant kvinner og menn over 65 år var seksuelt aktive og tilfredse. Og at det var en positiv sammenheng mellom seksuelt aktive og nettopp tilfredshet.

Uvesentlig hvor vi er fra

For unge kvinner som vokser opp i en religiøs familie, eller kulturer med mindre likestilling, kan det være vanskelig å snakke om denne delen av livet. I slike kulturer kan en gammel mann ha et åpent sexliv, gjerne med betraktelig yngre kvinner. Å snu sitasjonen på hodet er uaktuelt.

Men vit dette: Om vi er fra Norge, Hellas eller Iran er uvesentlig. Det grunnleggende behovet for å bli elsket ligger i oss alle, uansett om vi har bikket 60 eller ikke.

Les også: Er det riktig at man taper pensjon på å jobbe etter 67 år?

Preferansene endrer seg

Det betyr imidlertid ikke at formen endrer seg, for det gjør den. Med alderen er det ikke lenger så interessant å ha sex i «fylla» eller etter et fuktig julebord. Vi vil kjenne hverandre før vi havner i senga.

Kvinner og menn blir på en måte mer like hverandre. På den ene siden vil gjerne den erfarne mannen vite hva partneren foretrekker. Kvinnen har blitt moden på sin seksualitet og sine preferanser, og klarer å sette ord på hva hun liker.

På den måten blir partnere mer likestilte i senga. Akten blir mer harmonisk og man opplever større seksuell tilfredstillelse.

Les flere kommentarer fra Lily Bandehy

Noe annet som kan bidra til bedre kommunikasjon er at noen menn, etter fylte 65, får prostataproblemer som igjen kan føre til ereksjonsproblemer. Da blir kommunikasjonen enda viktigere for å oppnå nytelse for begge parter.

Til hjertene våre slutter å banke

Å sove tett med en partner, utforske en flørt eller gi et ømt kyss blir ikke mindre viktig med alderen. Vi slutter ikke å ha lyst til å gi en god klem, si kjærlig ord eller være seksuelt aktive.

De som bor i et partnerskap har bedre psykisk helse enn de som bor alene. Det forekommer færre tilfeller av depresjon, selvbebreidelse, angst og søvnløshet.

Les mer fra Norsk debatt

Men formen endrer seg. Med alderen blir ikke «too drunk to fuck» mer aktuelt. Tvert imot. Med alderen ønsker kvinner å våkne opp dagen etter å kjenne partneren sin. I hvert fall frem til den dagen vi blir så demente at vi ikke kjenner igjen partneren vi har hatt sex med. Eller våkner i feil seng på sykehjemmet.

Ryggen vår er kanskje krummet seg og skjelettet er svakt. Men begjæret for nærhet, kjærlighet og ømhet er der. Helt til hjertene våre slutter å banke.