Bjørn Hoffmann ser med bekymring på hvordan framtidens reproduksjon kan se ut i en kronikk på ytring.no.

Men i bekymringa over framtidas designbabyer avslører han hvordan samfunnet vårt hele tiden ser på reproduksjon som noe som bør foregå i det monogame, heterofile paret. Det er en feiltolkning av vår evolusjon.

Sex har aldri handla om å bare få barn for oss mennesker, våre nærmeste slektninger apene og mange andre dyr.

Noen kjappe eksempler: Hanumanlangurer-hunner (en type ape) parrer seg med masse hanner for å sikre at hannene tror ungene er deres, og ikke dreper dem. Bonoboer, en av våre nærmeste slektninger, har sex alle sammen hele tida, som sosialt lim. Delfiner har sammekjønnssex (fordi det er digg, så klart).

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Mennesker har sex gjennom hele menstruasjonssyklusen, ikke bare når vi har eggløsning. Ergo ikke bare for å få barn. Sex frigjør hormoner som gjør at vi knytter oss nærmere til hverandre, men det betyr ikke at vi er biologisk bestemt til å ha bare ha en partner, og bare ha sex med den ene.

Å se på sex som «den bindende funksjonen» i et monogamt heterofilt ekteskap, er en patriarkalsk tankegang.

Ja, vi lever stort sett i monogame par mange steder i verden i dag, i samfunn som styres av menn. Men det er ikke nødvendigvis fordi det er naturlig og biologisk riktig, at det er sånn.

Massevis av fugler er sosialt monogame, men ikke seksuelt. De parrer seg i hemmelighet utenom, for å sikre en god genetisk miks hos ungene sine. Det betyr ikke at mennesker skal være utro.

At bonoboer puler med alle hele tida, betyr ikke at vi skal gjøre det (hvis vi ikke vil). Men denne ideen om at sex er naturlig forbeholdt et par, noe som binder dem sammen, noe som forplikter, er feil.

Dyrene rundt oss viser oss at det er et vell av måter å gå sammen om å reprodusere og oppfostre unger på. Det er umulig å si hva som er den mest riktige måten for mennesker, basert på hva vi ser hos våre nærmeste slektninger.

Hoffmann er bekymret for at vi får flere enslige foreldre. Han viser til en forskningsstudie som har funnet at barn av enslige, eldre og barn laget med IVF har økt sykelighet. Jeg er ikke lege, og jeg kan ikke nok om dette forskningsfeltet til å si om denne studien er mer riktig enn andre.

Men annen forskning viser for eksempel at barn som ble født ved hjelp av assistert befruktning fikk det bedre enn andre da de ble voksne. Denne studien viser at frivillig enslige mødre er like bra som to foreldre for barnet. Og denne samlestudien viser at donorbarn har det like bra som andre barn.

Hoffmann mener at en av de største endringene i samfunnet kanskje er at reproduksjonen blir frigjort fra relasjoner. Men det er jo ikke sant. Vi har alltid vært avhengige av relasjoner for å overleve, for å reprodusere. Vi er sosiale vesener, vi trenger flokken vår. Vi er den eneste arten som ikke kan føde uten å få hjelp, et bevis på hvor viktig det er for oss å ha relasjoner.

Det er sant at mer av reproduksjonen kan bli frigjort fra det heteronormative parforholdet med ny teknologi. Og det er bra.

For det heteronormative parforholdet har vært enormt skadelig for mange kvinner opp gjennom tidene. I dag er parforholdet et av de farligste stedene kvinner kan befinne seg:

• Fire av ti drap på kvinner blir begått av eksmann, ektemann, mannlig samboer eller kjæreste.
• For hver mann som blir drept av sin kvinnelige partner, blir syv kvinner utsatt for massiv vold med dødelig utfall.
• 1 av 10 kvinner i Norge rapporterer at de har blitt voldtatt. Mørketallene er skyhøye. Over 8 av 10 voldtekter begås av noen kvinnen kjenner.
• 40 prosent av voldtektene begås av partner eller ekspartner.

Les mer fra Norsk debatt

Å frigjøre reproduksjonen fra parforholdet, å gi flere par og andre samlivskonstellasjoner mulighet til å få barn uavhengig av reproduktive organer, og gi flere makta over sin egen reproduktivitet, er utelukkende en god ting.

Så får vi heller ta diskusjonene om det er riktig å designe babyer, når den tid kommer.