Når Rødts Mímir Kristjánsson beskylder Høyre for å lage politisk sirkus i stedet for å ta ansvar, bør vi lytte. For er det noen som kan litt om politisk sirkus så er det vel partiet Rødt og Mímir Kristjánsson selv.

Les saken: Høyre er et uansvarlig parti

Kristjánsson mener politiske kommentatorer er late når de lar Høyre slippe unna med å gå mot regjeringens milliardssubsidiering av ulønnsom havvind og at vi krevde en stortingsvotering med full sal under behandlingen av den såkalte lakseskatten.

Det siste først.

Sparsom med sannheten

Høyre krevde ikke full sal ved votering om grunnrente på havbruk. Men da Frp sa at de ville møte med alle sine representanter til votering, så må alle andre partier gjøre det samme for at resultatet skal bli representativt for Stortingets faktiske sammensetning.

Til vanlig har partiene en uformell avtale om å stille med et representativt utvalg, for å ta høyde for at et gitt antall representanter kan være på tjenestereiser, syke eller ha annet gyldig fravær.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Hvorfor Frp krevde dette i akkurat denne saken kan man jo bare spekulere i, men de håpet vel å røyke ut representanter fra regjeringspartiene som inntil nylig var høylytt og intenst mot innføring av en lakseskatt de selv har sagt er skadelig for distriktene, men nå måtte stemme for.

At Kristjánsson er sparsom med sannheten i sine påstander om Høyre er vi jo vant med. Det er kanskje derfor ikke politiske kommentatorer så det verdt å kommentere på.

Som vanlig en bedre plan

Når det gjelder regjeringens forslag til å realisere havvindprosjektet på Sørlige Nordsjø II, så er det flere gode grunner til at Høyre ikke støtter dette. For som Kristjánsson helt riktig påpeker, i motsetning til Rødt er Høyre for en kraftfull utbygging av havvind for å løse Norges kraftbehov i framtida.

Men som vanlig har vi en bedre plan som gir bedre lønnsomhet enn regjeringens forslag.

Da regjeringen fremmet forslaget for Stortinget visste de at tallet for støtte var basert på utdaterte beregninger, som ikke tok høyde for den store kostnadsveksten som har vært de siste par årene. Støttebehovet vil derfor være vesentlig høyere enn de 15 milliardene de har lagt til grunn.

Les også: Sorry, Hoksrud

Grunnen til at det behøves så mye støtte er at prosjektet bare bygges med kabel til Norge, og tidsplanen til regjeringen gjør også at det første prosjektet for Sørlige Nordsjø II først realiseres i 2033.

Høyre vil i stedet bygge ut hele feltet, altså tre ganger så mye som regjeringen, bygge det ut raskere og med hybridkabler som gir bedre lønnsomhet. Ifølge Olje- og energidepartementet vil en hybrid for andre del av Sørlige Nordsjø II gi årlige inntekter på mellom 900 millioner og 1,6 milliarder kroner i året i 2040.

Hvis man utnytter hele området, slik Høyre ønsker, vil inntektene være betydelig høyere enn dette. Konsesjonsperioden varer i 30 år, og inntektspotensialet er derfor stort. Da ser vi ingen grunn til å støtte en dårligere og dyrere løsning.

Ansvarlige politiske løsninger

Skal vi sikre oppslutning om det grønne skiftet, må vi velge løsninger som gir mest mulig kraft til lavest mulig kostnad. Sørlige Nordsjø II skulle være den billigste utbyggingen på norsk sokkel. Regjeringens utbyggingsløsning vil være en effektiv brems på videre satsing på havvind, og forsinke utviklingen av flytende havvind.

Les også: Nye fjerntog skal være tilgjengelige for alle

Norge trenger mer fornybar kraft. Derfor haster det med å bygge ut hele Sørlige Nordsjø II. Tidsplanen til regjeringen gjør at fase 1 for Sørlige Nordsjø II først realiseres i 2033. Med hybridkabler og en kortere konsesjonsprosess vil en lønnsom utbygging i 2030 være mulig, og kunne gi grønn kraft tilsvarende elforbruket til 1,25 millioner innbyggere.

Skal vi realisere ny grønn industriproduksjon trenger vi denne kraften.

Rødt og Mímir Kristjánsson sier jo nei til all vindkraft, både på land og til havs, uavhengig av om den er lønnsom eller ei, men vil garantere mørkelegging i områder med kraftunderskudd gjennom å innføre makspris på strøm i Norge.

Jeg tror de fleste velgere, i hvert fall rundt en tredjedel av Norges befolkning, anerkjenner Høyre som et trygt styringsalternativ uavhengig av Mímir Kristjánssons forsøk på å virke som en politisk overdommer.

At vi faktisk følger Stortingets prosedyrer og samtidig fremmer mer ansvarlige politiske løsninger enn regjeringen er vel et bevis på det.