Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
I Norge har vi lenge hatt variasjoner i strømprisen. Den har gått opp og ned ettersom hvor stort behovet er, hvor mye tilgang det er i vannmagasiner og elvekraftverk. På sommeren har det vært billigere enn på vinteren.
Nå ser vi helt andre utslag. Vi får enorme priser fordi markedsverdien på et langt større europeisk marked åpenbart er større. Da er det billigere å la krafta som er lagra i magasinene selges der. Og når magasinene er rekordlave for sesongen, er beskjeden at det kun finnes et alternativ: Skru opp prisen enda mer.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Det er særlig den regulerbare kraften, den som produseres fra vann i magasin, som driver opp prisen i Norge. Kraftprodusentene setter en skyhøy pris på vannkrafta i auksjonen som pågår dagen før, fordi de kan få mye igjen for vannkrafta senere. Og fordi kraften kan selges til et større marked, hvor prisen på dyr fossil energi er drivende.
Plutselig betaler strømkunder i Norge strømpriser som om strømforbruket deres var en fenomenal utslippskilde. Det er den åpenbart ikke.
Ingenting har skjedd
Det som har skjedd de siste månedene er at vi har lagt bak oss en uvanlig tørr periode, samtidig som vi har eksportert fra vannmagasinene. Samtidig som det vært mindre tilsig til vannmagasinene i 2021, økte eksporten.
NVE har nylig slått fast at de ikke har noen virkemidler til å begrense eksporten. Ikke før vi er virkelig ille ute. Systemet som regulerer utenlandsforbindelsene gir stort sett bare mulighet til å ta hensyn til situasjonen kommende dag, ikke å regulere eksportkapasitet ut fra hensyn på sikt.
I mer enn et halvt år har medlemmer av regjeringen og regjeringspartiene gitt inntrykk av at de faktisk har tenkt til å ta grep og endre avtalene med Storbritannia og EU.
I desember sa Trygve Slagsvold Vedum i Nationen at vi måtte vurdere reforhandling av disse avtalene. I februar og mars gjentok både olje- og energiministeren og finansministeren at «joda, vi skal se på avtalene. Vi skal ha dialog med EU og Storbritannia».
Les også: Ingen betaler en høyere politisk pris for strømkrisen enn Senterpartiet
Senterpartiets sjef på Stortinget, Marit Arnstad, viste til at resten av Europa nå tenker på å ha bedre lagring av energi og krav til forsyningssikkerhet. Målet var å unngå det som har preget hele våren: storstilt eksport i tider med lav magasinfylling, som har bidratt til at vi nå har lav fyllingsgrad.
Faktisk rekordlav i Sørvest-Norge, området med mest magasinkapasitet i landet hvor kablene til Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland går fra.
Men ingenting har skjedd.
Uttalelsene fra regjeringen tyder ikke på at de ønsker mer handlingsrom, men at de stoler på kraftselskapene. Nå skal man utrede tiltak og legge noe fram i statsbudsjettet. Etter det blir det kanskje dialog med EU og Storbritannia. Statsbudsjettet skal behandles i desember, ett år etter Vedum lanserte behovet for reforhandling.
Bare ett verktøy
Kraftselskapenes organisasjon Energi Norge mener at det stort sett ikke produseres fra vannmagasinene. Det skulle i så fall bare mangle, og kraftselskapene burde pålegges å rapportere mer detaljert om dette.
Nå ser vi at i vårt liberaliserte kraftsystem finnes det bare ett verktøyet for å spare vann fra magasinene: Nemlig å presse prisene til astronomiske nivåer. Ikke fordi norske forbrukere trenger priser på 3 kr/kwt for å ikke sløse med strømmen midt på sommeren i en tid med lav magasinfylling, men fordi systemet er bygd slik. Om prisene ikke settes høyt nok vil Norge eksportere mer.
Les også: Først strømmen, så maten?
Vi kan ikke styre krafta vår med pris som eneste verktøy, priser som skaper problemer for folk og bedrifter over hele landet. De som påstår at vi har full politisk kontroll over krafta og ikke trenger nye grep får et forklaringsproblem. I dag må tiltakene tilpasses markedets logikk, ikke den politiske viljen til å styre fellesskapets ressurser.
Alt i alt står norske strømkunder i en situasjon hvor vi må velge mellom større fare for rasjonering eller enorme priser. Og det skyldes ikke kraftunderskudd i Norge.
Her trengs det politiske grep.
Kan ikke vente til oktober
Rødt har tatt initiativ og sendt brev til stortingets presidentskap, med anmodning om å samle Stortinget i sommer for å diskutere tiltak. Det kan ikke vente til oktober, når Stortinget etter planen skal møtes igjen.
Selv om partiene er uenig om mye både på kort og lang sikt, bør vi finne kompromisser til befolkningens beste. Målet må være å sikre magasinfyllingen og hindre rasjonering, få inn flere langsiktige hensyn i kraftutvekslingen og beskytte alle strømkunder mot astronomiske priser.
Det må også på plass andre tiltak som hjelper over tid – blant annet bedre støtteordninger for varmepumper og energieffektiviseringstiltak.
Det er Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Frp og SV som sitter i presidentskapet. De kan få Stortinget samlet og gjennomføre handling, mens regjeringen «venter og ser».