(Avisen Agder)

Jeg er Flekkefjord-patriot og ønsker alt godt for hjembyen min. Har mange ganger sett for meg hvordan det ville bli å flytte tilbake en dag og slå ned røtter der. Jeg har tross alt familie der, og slekta vår går flere generasjoner tilbake.

Da jeg giftet meg og etablerte meg utenfor Hamar var jeg tydelig med min mann på at det var ikke sikkert at vi ble der for alltid. Jeg kunne nemlig ikke slippe tanken om «å flytte hjem igjen».

Vi kjørte sågar den lange vegen til Flekkefjord fra Hamar da vår førstefødte meldte sin ankomst. Det er en lang tur på over 50 mil, så det er liten tvil om at det var viktig for meg å føde på Flekkefjord sykehus.

Les også: Slakter Arbeiderpartiets skolematløfte: - Dette er pinlig

Vi dro selvsagt tilbake til Hedmarken etter at guttungen hadde kommet trygt til verden, men det tok ikke mer enn halvannet år før vi var på flyttefot sørover. Det var hovedsakelig én ting som gjorde at vi ikke landet på Flekkefjord.

Og ja, det handler om skole og valgfrihet. Flekkefjord har nemlig bare én ungdomsskole. Den ungdomsskolen gikk jeg på i tre år og der ble jeg mobbet hver eneste dag.

Hvorfor? Hovedsakelig fordi jeg var kristen.

Lærere og rektor visste om det. Jeg var naiv og trodde det skulle hjelpe å si ifra. Det gjorde det ikke.

Den perfekte skolen finnes ikke

Jeg resignerte og fant ut at her var det bare å holde ut. Jeg var tross alt ikke alene i den båten, og jeg var ikke en av de som gikk hjem med blåmerker nesten hver dag.

Ikke overraskende valgte jeg en kristen internatskole så fort jeg var ferdig med ungdomsskolen. Både fordi jeg hadde lyst, men mest fordi det var uaktuelt for meg å dele mer av hverdagen med mobberne.

I dag er jeg lærer selv, og hvis det er en ting jeg har lært så er det at den perfekte skolen finnes ikke. Ikke blant offentlige skoler, ikke blant friskoler og heller ikke blant private skoler (ja, jeg har vært lærer på skoler under alle tre kategoriene).

Alle lærere er bare mennesker som gjør så godt de kan. Dessverre er ikke det godt nok alltid. Der kommer valgfriheten inn.

Det trengs alternativer

Det er naivt å tro at skolene i Flekkefjord er perfekte. Spesielt ungdomsskolen. Det trengs alternativer. De må ikke nødvendigvis være kristne (selv om jeg personlig foretrekker det), men det er ikke akkurat sånn at aktørene står i kø for å starte friskole i Flekkefjord!

Les også: Litt færre elever mobbes på skolen

Kommunen burde etter min mening være takknemlige for at Oasen tar sjansen. For det er faktisk en sjanse å ta. En alternativ skole handler ikke om at de kristne skal ha «sin egen» skole.

Ser man nærmere på friskolene i landet vårt vil man se at de fleste har et ganske variert mangfold. Det er rett og slett slik at noen ønsker seg til en friskole enten de er kristne, ateister eller muslimer. Det kan være fordi de blir mobbet, fordi de ikke finner seg til rette i store klasser eller på grunn av religiøs overbevisning.

Det er jo en kjent sak at flekkefjæringer frykter alt som er nytt. Det være seg rundkjøringer, meninger, mennesker eller friskoler.

Det som ryster meg mest, og som gjorde at jeg skrev dette innlegget, er at de som roper høyest i kommentarfeltet på Facebook om at det ikke trengs noen friskole i Flekkefjord, er mange av de samme folkene som var mobbere på ungdomsskolen.

Mennesker som gir blaffen i fraflytting så lenge de får det som de vil. Er det de som skal drive byen og si hva som trengs og ikke trengs?

Les mer fra Norsk debatt her

Jeg vet om flere enn meg som har valgt bort Flekkefjord nettopp fordi det ikke er valgfrihet der, men til syvende og sist kan jeg bare uttale meg på vegne av min egen familie.

For oss var valget helt klart Lyngdal fremfor Flekkefjord på grunn av skolesituasjonen. Lyngdal har flere valgmuligheter både for meg som lærer, og for barna våre. Jeg ønsker bedre for barna mine, enn slik jeg hadde det selv.

Til slutt vil jeg gratulere Flekkefjord med en gylden sjanse til å gjøre den flotte byen mer attraktiv for flere mennesker.

Håper inderlig de som sitter i bystyret griper sjansen og gjør det de kan for et godt samarbeid med Oasen.

Det er på tide å blåse liv i slagordet «vilje til vekst»!