Jeg er en privilegert, hvit kvinne. Jeg kan ytre meg i norsk samfunnsdebatt og kanskje bare få noen få stygge kommentarer. Hvis jeg er veldig heldig, mottar jeg bare noen nedlatenheter, som at det jeg skriver er «like forfriskende og nyskapende som å lese en roman av Pauolo Coehlo».

Jeg har ikke lest Paulo Coelho, men jeg forstår poenget ditt, Ørjan Greiff Johnsen – du har lyst å drite meg ut.

Les Ørjan Greiff Johnsens innlegg her: Gud forby det å være hvit, middelaldrende mann

Jeg har lyst å prøve å forstå teksten din og svare deg ordentlig.

Jeg skrev kommentaren «Deilig å være hvit i Norge», fordi jeg så at et overveldende flertall hvite menn forsvarte Atle Antonsen i kommentarfelt og på Twitter, med at han umulig kan ha ment noe vondt med å si «du er for mørk til å være her», skrike «shut the fuck up» og holde Sumaya Jirde Ali fast i armen.

Det ville jeg si noe om.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Jeg skriver også om at jeg er heldig: Jeg har jo selvsagt ikke mottatt rasisme etter innlegget. Jeg kunne lett skrive den kommentaren. Men jeg har mottatt sexisme. Menn som skriver veldig ubehagelige e-poster til meg, og blant annet lurer på om jeg får meg noe på byen.

I andre debatter er jeg truet med voldtekt. Slipper en å motta noe sånt, vil jeg hevde at det er et privilegium som handler om kjønn.

Vi må være klar over hvem vi tilgir og hvem som får beholde makt. Hvem vi har lettere for å tro på og lytte til. Det handler om hudfarge, og det handler også om kjønn. At det blir påpekt ofte, gjør ikke menn til en utsatt gruppe i seg selv. Da har man ikke satt seg inn i hva en utsatt gruppe er.

Les også: Dette. Er. Ikke. Greit.

Du vil at man skal ta ballen og ikke spilleren, men så bruker du et helt innlegg til å forklare hvorfor Kristin Gjelsvik og jeg ikke har forstått noen ting.

Det er dessverre fort sånn det blir i en så polarisert debatt som kjønn. Jeg håper vi kan snu på det – så kanskje vi kan lære noe av hverandre?

Sumaya Jirde Ali måtte gå med voldsalarm som 19-åring fordi hun deltok i samfunnsdebatten. Nå står hun i enda en smertefull storm fordi hun må stå opp for seg selv.

Du og jeg kan ytre oss fritt. Det må vi ta inn over oss.