Gå til sidens hovedinnhold

Skattemyten som åpner for gigantiske rødgrønne skatteøkninger

Nå er det vanlige folks tur til å betale enda mer skatt.

Nett på sak

Den seigeste myten i valgkampen er påstanden om de påståtte ufattelige store skattelettelsene som regjeringene til Erna Solberg har gitt til de rikeste.

Det er en myte, og det er også en myte at personlige skatteytere generelt har spart så mye i skatt.

Sannheten er noe helt annet: Fra regjeringen til Jens Stoltenberg tok fatt i 2009 og gjennom to perioder med Erna Solberg (2013 og 2017) har skatteregningen for personlige skatteytere økt med 60 prosent i kroner og øre.

Hvis du tviler, så kan du se tallene selv: Skattestatistikk hos Statistisk sentralbyrå

  • Fra januar til juli 2009 betalte personlige skatteytere 300 milliarder kroner.
  • Samme periode i 2021 er skatteregningen for den samme gruppen 477 milliarder.

Når politikerne snakker om skattelettelser, så betyr det altså ikke mindre å betale i skatt.

Tvert imot har skatteinnbetalingene økt med 177 milliarder kroner de siste 12 årene.

Forklaringen er enkel. Når venstresiden snakker om å gi skattelettelser (som om det er statens penger), så snakker de om å endre skattesatsene - altså hvor mange prosent man skal betale i skatt av inntekter og formue.

Det hjelper lite å senke prosentsatsen hvis inntekter og formuene øker. Da blir det uansett enda mer å betale i skatt, og både for staten og for vanlige folk er det viktigste hva de faktisk betaler i skatt.

Myten om skattelettelser er grunnstenen i et byggverk av elendighetsbeskrivning av Norge. Fortellingen skal underbygge et inntrykk av en utarmet offentlig sektor og brutale kutt for fattige og uføre.

Arbeiderpartiets fall på de siste meningsmålingene kan tyde på at klagesangen og svartmalingen ikke går hjem. Knapt noen land i verden har klart seg bedre gjennom pandemien, vi har flere sysselsatte nå enn før pandemien og forventningsbarometrene viser at optimismen øker for egen jobb og landets økonomi.

Vanlige folk har det bra, men problemet for statsminister Erna Solberg er at det er vanskelig å vinne valg på takknemlighet for hva som har skjedd. Velgerne stemmer på dem som lover en enda bedre fremtid, og regjeringen sliter med å fortelle om hva de har oppnådd og hva som vil komme. Det Høyre og regjeringspartiene burde si er at de vil sette ned skatten på inntekt for alle.

Arbeiderpartiet snakker om skatteletter til de rike og at det nå er vanlige folks tur.

- Å kun finansiere velferden ved hjelp av skatt på folks lønn og la storkapitalen gå fri ville skapt en enorm skjevfordelt byrde på vanlige folk. Det er Arbeiderpartiet imot, sier Hadia Tajik i et intervju med Dagens Næringsliv.

Høyre-statsråd Henrik Asheim kontrer med at skattedebatten fra venstresiden er forenklet og fordummende: - Jeg mener at de snakke rpå en måte som er usann, med at de rikeste har fått store skattelettelser. Ser du på hva de faktisk betaler i skatt, så går det beløpet opp, svarer Asheim til avisen.

Asheim har utvilsomt rett.

Ikke bare betaler rike og høytlønte mer skatt, men de tar også en stor andel av den totale regningen. De 40.000 rikeste menneskene i Norge betaler omtrnet like mye skatt som de to millionene som tjener minst. Samtidig betaler den ene prosenten med høyest inntekt, hele 11 prosent av all personskatt i Norge.

Grunnproblemet i Norge er ikke en slags sulteforing av staten, men at offentlige utgifter bare øker og øker fordi politikerne ikke evner å prioritere.

De vil elektrifisere sokkelen for 50 milliarder med en hånd, mens de motsetter seg et årlig krav til produktivitetsvekst på 0,5 prosent i offentlig sektor (noe enhver privat bedrift tar på strak arm).

Hør intervjuet med NHO-leder Ole Erik Almlid på podcasten Stavrum & Eikeland: Statens utgifter løper løpsk: Skarp advarsel fra NHO-sjefen

Såkalte vanlige folk betaler mer og mer skatt, og enda mer skal det bli. De rødgrønne krangler så fillene fyker om skatteøkningene skal bli på syv milliarder (Arbeiderpartiet), 18 milliarder (SV) eller godt over 30 milliarder kroner (Rødt og Miljøpartiet De Grønne).

Hvem skal få regningen? Vel, jo lengre til venstre, desto lavere blir terskelen. SV og Rødt vil skjerpe skattene fra en vanlig sykepleierinntekt (600.000 kroner) og opp - hos Arbeiderpartiet er grensen for vanlige folk 750.000 i årslønn.

Samtidig er Oljefondet på 12.207 milliarder kroner, og mer enn fordoblet under den borgerlige regjeringen.

Norge er blant landene i verden med minst ulikhet, og da har vi ikke regnet inn at alle i Norge eier en liten bit av Oljefondet. Tar man med at hver innbygger har 2,5 millioner kroner i formue i Oljefondet, så synker ulikheten enda mer. Det kan diskuteres om det er økonomifaglig riktig eller ei, men Oljefondet vil uansett komme alle til gode gjennom offentlige velferdsgoder.

Poenget er at staten klarer seg godt uten å øke skattesatsene så lenge økonomien går så bra som nå, og skattepengene flommer inn i offentlige pengekasser. Det vi derimot ikke klarer oss så godt uten, er politikere som holder igjen offentlig utgiftsvekst.

Det vi minst av alt trenger er nye skatteskjerpelser for å finansiere enda mer offentlig sløsing.

Hvis det er vanlige folks tur, så er det vanlige folks tur til å betale enda mer skatt. Det er et valgløfte man kan stole på.

PS! Hva mener du? Ønsker du høyere skatt, eller vil du ha lavere offentlige utgifter? Skriv et debattinnlegg!