«Gå din egen vei hvis du vil komme lenger», skrev Gunde Svan i sine memoarer.

Kristine Stavås Skistads egetoppgåtte spor kan fort være vinnerformularet som fører til VM-gull.

Nei, jeg tror ikke Skistad har lest den svenske skikongens bok fra hans storhetstid på 1980-tallet. Kanskje vet hun ikke engang hvem Gunde Svan er – og hva han oppnådde i skisporet for 40 år siden.

Ærlig talt tror jeg ikke Skistad bryr seg særlig om hva som sies og gjøres generelt i Sverige.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Derimot er jeg hundre prosent sikker på at Konneruds sprintstjerne sikler etter å slå sine svenske konkurrenter i slovenske Planica om tre uker.

Jeg gjetter at det er en brennende kraft i Skistad. Jeg blir ikke overrasket om hun lykkes.

Skistad har utvilsomt forutsetningene på plass for å knuse de svenske gulldrømmene i damesprint. Gullet som det svenske folket nesten har tatt for gitt.

I høst regnet få med at en nordmann skulle kunne utgjøre en gulltrussel i sprint mot navn som Dahlqvist, Sundling, Svahn, Ribom og Hagström.

Her kan du lese flere kommentarer fra Torbjörn Nordvall

Men vi er der nå.

Svenskene har plutselig fått både en, to og tre norske å se opp for i VM-sprinten i klassisk stil: Stavås Skistad og søstrene Tiril og Lotta Udnes Weng.

Alle har vunnet WC-seirer i vinter.

Det Skistad presterte i franske Les Rousses forrige helg var ingen ting annet enn en maktdemonstrasjon.

Hun dominerte fra kvalifisering til siste stavtak i finalen og vant sitt livs første verdenscupseier overlegent. Den ferske NM-mesteren var sjefen og dirigerte alt – med fire svensker som pustet henne i nakken.

Etter å ha fulgt Skistad (23) på avstand siden VM i Seefeld 2019, blir jeg ikke direkte overrasket. Da hadde Skistad den svenske kanonen Stina Nilsson på gaffelen i semifinalen. Uheldigvis falt hun og mistet finalekampen om medaljene.

Så gikk det tyngre for Skistad i noen år, og hun ble ikke ansett som en passende del av landslagskollektivets treningsmodell.

Les også: Dette er løperne som er tatt ut til ski-VM

Jeg var redd for at hun på samme måte som Stina Nilsson ville ebbe ut og forsvinne fra rampelyset for alltid. Heldigvis ble det ikke sånn.

Skistad er i mine øyne Norges mest spennende skiløper i VM-troppen. Jeg er fascinert av hennes naturlige hastighet – og hennes tekniske- og taktiske driv og måten å bevege seg på.

Hennes integritet og tro på det hun selv mener er nødvendig for å føle seg bra, ha ski- og konkurranseglede og utvikle seg på trening og i konkurranser. Selvtilliten og motet er på plass.

Les også: Milla Grosberghaugen Andreassen ble juniorverdensmester

Skistad tråkker opp sitt eget spor med klubb og personer hun selv har valgt å drive utviklingsarbeidet med. Hun går sin egen vei med et individuelt opplegg. Ikke det tradisjonelle kollektive som landslaget tilbyr og som er bra for mange.

Men ikke alle.

Jeg er imponert over de som tør å gå sine egne veier og når lenger enn de fleste i karrierene sine.

I Sverige valgte Frida Karlsson, Linn Svahn og Maja Dahlqvist egne individuelle opplegg i vår. Det ser også ut til å passe dem utmerket.

Jeg tenker at skiforbundene i Norge og Sverige bør vurdere de enkeltes egne behov og ønsker mer seriøst når de velger ut nye landslag til våren. Det går faktisk an å lykkes utenfor landslagets treningsgrupper.

Klæbo-modellen kan passe flere: Både landslag og individuelt.

Les også: − Klæbo knuser deg, Northug!

Skistad har i alle fall kommet en god bit på vei på egen hånd, og hun vil nok være midt i blinken på sponso markedet.

Uansett hvordan det går i VM, er en personlighet og «skibohem» som Skistad gull verdt for langrennssporten.

Hun skiller seg ut både i og utenfor sporet.

Den egenvalgte veien har vist seg å være den rette veien for å komme lenger og tilhøre gullfavorittene i Planica.

/Torbjörn Nordvall