Gå til sidens hovedinnhold

Skilsmissen kan bli styggere enn tvangsekteskapet

Finnmark kan rakne når boet etter skilsmissen med Troms skal gjøres opp.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Nordnorsk debatt

Demningen er brutt i Finnmark. I Alta rykker sterke folk med mye folk i ryggen, nå åpent ut og sier at den største byen i fylket bør ta med seg de 21.000 innbyggerne, forlate Finnmark og i stedet bli en del av Troms.

Det kan skje når en rød-grønn regjering tilbakefører det gamle fylket helt nord i landet. Blant de som leker med tanken er ordfører Monica Nielsen (Ap) og den sterke Frp-politikeren Odd Erling Mikalsen.

Men også i Senterpartiet rakner det. Først var det lokallaglederen Jan Martin Rishaug i Alta som rykket ut og sa at det ikke vil være heldig med reversering. Nå får han følge av partifellen Vegard Einvik-Heitmann. I et innlegg i Altaposten skriver han at et nytt Finnmark fylke bør få bli et fylke uten Alta.

Her kan du lese flere innlegg av Skjalg Fjellheim

Den nye omdreiningen har utløst et skred av grovkornet hets og stigmatisering i sosiale medier. Frp-Mikalsen ble skjelt ut som en Quisling. Finnmark er en trykk-koker med alle konfliktene som går på kryss og tvers i eget fylke.

Spørsmålet er om Alta mener alvor eller ikke. Det vi nå ser kan være en del av en markering. Altaværingene sier fra om at dersom de skal bli i Finnmark, så vil de ikke akseptere Vadsø som politisk og administrativt maktsentrum. I så fall har Vadsø gjort opp regning uten vert.

De sterke interne motsetningene kommer til utrykk på mange måter. Det skapte dype sår da Alta nylig forsvant ut av stortingsvalglistene både i Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Det kaster lys over Alta sitt iskalde forhold til resten av fylket. Mye av det handler om at de står alene i kampen for lokalsykehus. Den største kommunen føler seg isolert og hakket på, særlig av alliansen mellom Hammerfest og Vadsø. Mange mener derfor det vil være bedre å ha Universitetssykehuset i Tromsø som sitt hovedsykehus.

Når et nytt fylke skal etableres etter valget i 2021, kan Alta rent formelt benytte seg av muligheten til å søke om å få bli en del av Troms. Diskusjonen som er løftet frem denne uka viser at det slett ikke er umulig at det skjer.

Da kan en regjering ledet av Vedum og Støre selvsagt sette foten ned. Men det vil ta seg ganske dårlig ut å bruke tvang mot altaværingene. I alle fall for partiene som har brukt år på å servere tungt skyts mot sammenslåinger av fylker med tvang. I Alta tror dessuten mange at i en lokal folkeavstemning vil svaret være gitt, hvis man spør om kommunen foretrekker Vadsø eller Tromsø som fylkeshovedstad.

Her kan du lese flere innlegg fra Nettavisen Norsk debatt.

Et Finnmark uten Alta og kanskje også Kautokeino, vil miste rundt 25.000 personer og stå igjen med snaue 50.000 gjeldstyngede innbyggere. Det vil likne mer på et statsavhengig protektorat enn et fylke. I allefall kommer det til å utfordre det såkalte generalistprinsippet i norsk forvaltning.

Skal et minifylke med under 50.000 innbyggere og uten noe administrasjonssted som peker seg naturlig ut, ivareta de samme oppgaver som Trøndelag med 500.000? Dette er vårt grenseområde mot stormakten Russland, så her er det også en sikkerhetspolitisk dimensjon. Staten er uansett nødt til å ta et særskilt ansvar i en eller annen form.

Den endimensjonale fortellingen om at hele Finnmark står samlet bak et krav om å gjenoppstå som eget fylke, har nå fått et kraftig skudd for baugen. Hvetebrødsdagene helt nord i Norge er over for Vedum og Støre.

Reverseringskameratene har fått en floke fra Alta i fanget. Det er ikke sikkert det lar seg gjøre å komme seg ut av den gjennom den gamle metoden; med å sende penger fra statskassen.

Skilsmissen i Finnmark kan faktisk bli mye styggere enn tvangsekteskapet.