Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er mulig å bestille tulipanløk, sko, spiker og tapet fra Skien, Fredrikstad eller Oslo og få det levert dagen etter på døra i Hammerfest, Tromsø og Svolvær. Men et fornuftig system for å fordele overskuddsvaksine dit det er størst smittetrykk, det har vi ikke.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Advarslene om den geografiske skjevfordelingen av vaksine i juni har blitt tolket som utspill i en polarisert debatt langs den berømte nord-sør aksen. Men det er egentlig argumenter i debatten om den manglende fleksibiliteten i vår nasjonale akuttberedskap.
Regjeringspartiene har ikke hatt interessen
Hvorfor er det helt umulig å få omfordelt overskuddsvaksiner innen rimelig tid til områder med stort smittetrykk? Vi er jo et land på fem millioner og noen innbyggere, med relativt god infrastruktur i både helsevesen og samferdsel. Omprioriteringer på smitteberedskap og vaksinasjon har vi gjort hele veien.
Les også: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er Mesternes mester i norsk politikk
Hvorfor er det da så vanskelig å omdisponere de vaksinene som har blitt skjevfordelt nå?
Det er merkelig at dette ikke har blitt løftet opp som en prinsipiell, nasjonal beredskapssak. Regjeringspartiene har ikke hatt interesse av det, men det har ikke de store opposisjonspartiene heller. Hvis man ikke regner med ordførerne i nord, altså.
Folk møter ikke opp
Er det den byråkratiske beredskapskuta som ikke kan snus fort nok? Har det gått politisk prestisje i saken for Høyre? Er det for flaut å snu? Noe må det være, for det står tusenvis av vaksinedoser og vansmekter i Viken, mens Tromsø er på vippen av et ukontrollerbart smitteutbrudd.
Folk kommer ikke på vaksinasjonsavtaler i Skien. 10 000 innbyggere gir ikke lyd fra seg til kommunen som desperat prøver å få dem vaksinert.
10 000 vaksinedoser hadde fått over en femtedel av Tromsøs venteliste unnagjort. Det er nærliggende å tro at det ville gjort stor forskjell for smittetrykket i byen. Det sier i alle fall professor Ørjan Olsvik, som mener at FHI og myndighetene øyeblikkelig bør refundere de vaksinene de har tatt fra Tromsø og omliggende kommuner slik at vi får situasjonen under kontroll.
Les også: Må det dødsulykker til før elsparkesyklistene tar ansvar?
At vaksinering fungerer for å få ned smitten fort har vi sett i Oslo. Det sa jo selve statssekretæren Maria Jahrmann Bjerke (H) på Dagsrevyen på onsdag.
– Det vil komme hele Norge til gode dersom vi slår ned smittetrykket der det har vært høyt smittetrykk over tid, sa hun. Det var riktig beslutning den gang og vi ser positive effekter av den nå.
Sterkt signal for potensielle turister
I følge denne logikken så burde jo Tromsø prioriteres. Nå er smittetrykket høyt i byen. Det har det vært i mange uker. Det medfører at Norges største fylke blinker oransje i de reisendes øyne. Hvorfor kan ikke omfordelingsstrategi iverksettes i Tromsø, etter en kjapp gjennomgang og vurdering? Vi har jo testet geografisk skjevfordeling ut, eksperimentet fungerer i følge statssekretæren.
Næringslivet i nord, som ble berget av en god turistsesong i fjor, står nå i en usikker posisjon. Man får knapt noen fullgode forklaringer på hva denne oransjemerkinga betyr i praksis, men psykologisk er det et sterkt signal for potensielle turister. Hurtigruta har merket Tromsø som en rød havn og slipper ikke folk i land. Oljeriggen "Trans Ocean Enabler" vraker også Tromsø på grunn av koronasituasjonen. Det spekuleres i at det vil medføre tap på flere titalls millioner for byens næringsliv. Det bør ikke avfeies som småtteri.
Alle advarsler har blitt behandlet som mas
Ordførere i nord har sett rødt helt siden skjevfordelinga startet i juni, og nå har de sterke advarslene deres dessverre blitt til virkelighet. Tromsøs ordfører Gunnar Wilhelmsen står i dag som profeten i eget land som ingen hørte på. Han har forgjeves advart om at fordelingsstrategien til regjerninga var uforsvarlig for landsdelen, men særlig byen Tromsø. Også smittevernoverleger i nord har forgjeves advart om denne strategien.
Alle advarsler har blitt behandlet som mas - politiske utspill i et valgkampår.
Det burde få noen kritiske bjeller til å ringe, høyt. Og snart.
I det store bildet må vi spørre oss hva vi må gjøre for å få en bedre og mer fleksibel beredskap for hele landet? Hele fortellingen om likeverd i Norge står nemlig nå på spill.