Gå til sidens hovedinnhold

Skoleslutt: Det er tiltakene som har påvirket oss, ikke korona i seg selv

Straks sommerferie. Alle vurderinger er ferdige, alle karakterer satt. Det har vært en slitsom vår for oss lærere, og ikke minst for elevene våre. 

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Men som kjent; om sommeren er en lærers vår et minne blott.

Vi som er i Osloskolen har nå arbeidet i tre semestre under til dels strenge koronatiltak. Tenk på det – russen som går ut nå, 21-kullet, har hatt halvparten av sin tid på videregående i korona. Tre av seks semestre.

Det er klart dette har påvirket oss. Jeg har lyst til å oppsummere i tre ganske tydelige erfaringer.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

FOR DET FØRSTE: Det er tiltakene som har påvirket oss, ikke korona i seg selv.

All den tapte tiden, alt elevene ikke lærte, alt som ikke skjedde – alt dette skyldes «tiltakene». Jeg håper historien kommer til å vise at det var verdt det, for dette har virkelig kostet.

«Tiltakene» har selvfølgelig forsterket de forskjellene og problemene som lå der fra før.

Når skolen stenges eller reduseres, så økes jo betydningen av alle de andre faktorene som påvirker ungdommen – foreldrenes ressursnivå, egen motivasjon, «bokhyller i hjemmet».

Tiltakene har ikke vært til fordel for noen, men de har først og fremst vært en stor ulempe for de elevene som fra før lå dårligst an.

FOR DET ANDRE: 21-kullet har nok i snitt lært omtrent halvparten av det for eksempel 19-kullet gjorde.

På min skole har vi et lite representativt utvalg elever – elever som på alle måter ligger godt an og klarer seg bra. Vi kom gjennom lærestoffet i fagene, stort sett. Men på en helt annen måte enn vanlig.

Omtrent 80 prosent av det jeg gjør som lærer er rett og slett ikke mulig å gjøre over nett. Man kan presentere et fag som en slags TV-seanse, men undervisning er jo noe fullstendig annet enn bare å se på eller presentere TV.

Det forutsetter aktiv deltakelse fra alle parter, noe man ikke på noen måte får over nett. Karakternivået er selvsagt høyt, over hele landet, på grunn av at lærerne har det tynneste vurderingsgrunnlaget vi noen gang har hatt.

Jeg synes synd på virkelig flinke elever som hele livet kommer til å få høre at de gode karakterene bare skyldes koronaeffekten. For denne effekten er helt åpenbart til stede.

Les også: Du kan ikke bare bruke samisk kultur sånn som du vil

FOR DET TREDJE: Det har vært foruroligende å høre sentrale politikere som ser ut til å betrakte skole, undervisning, vurdering og eksamen som en slags byrde som pålegges elevene.

Det er jo stikk motsatt. I skolen skal elevene få muligheten til å bli kjent meg seg selv og til dels sine følelser på en trygg og forsvarlig måte.

Var ikke historien slik du ville at den skulle være? Gikk det ikke like bra på prøven som du håpet? Ble du trukket ut til eksamen? Gled deg over at du har fått en sjanse til å prøve deg innenfor trygge rammer.

Flere politikere ser ut til å mene at videregående skole rett og slett burde pakke sammen, at ingenting at det vi holder på med er nødvendig eller viktig – det kan like gjerne avlyses. Det er leit for en skolemann å innse at vi styres av folk som har slike holdninger, men slik er det. Nå går det mot en temmelig velfortjent feri – eh, avspasering, for oss lærere.

Les mer fra Norsk debatt her

En del av den må brukes til å forberede enda en politikerstyrt revisjon av skolen, denne gang kalt «Fagfornyelsen» (eller «Fagforbrytelsen», som vi kaller den). For skolen er jo ikke bra nok som den er, må vite, den må stadig endres, selv om vi altså stadig lever under «tiltak».

God sommer uansett, alle sammen.

Kommentarer til denne saken