Økonomiprofessor Ola Kvaløy reagerer på strømstøtten, som han mener «premierer dem som bruker mest strøm», ifølge en kronikk i Dagens Næringsliv.

Les mer i vår daglige oversikt over politikknyheter: Slakter norsk strømstøtte

– Strømstøtten handler om å premiere dem som bruker mest strøm, altså de som har mest fra før, mener Kvaløy, som er dekan og arbeider på Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger.

Vanlige folk ser det annerledes når strømprisen er rundt to kroner per kilowattime, og det koster 100 kroner i døgnet å ha en varmeovn på 2000 watt i kulden.

Både politikere og velgere har lett for å glemme at økonomi er et analyseverktøy, og ikke en religion som gir svar på hva som er rett og galt.

Tidligere statsminister Odvar Nordli (Ap) beskrev dette godt i en historie om to personer som fløy en luftballong inn i tåke, og måtte lande på et jorde.

Der sto det en person, og så de spurte hvor de var.

– På et jorde, svarte mannen.

– Han må være økonom, sa den ene i luftballongen til den andre.

– Det han sier er helt korrekt, men fullstendig irrelevant!

Strøm er for billig, mener økonomene

Kvaløy er normalt en smart og frittalende økonomi, så her er han mer symptom på standen enn en «versting». Han har dessuten stor støtte hos teoretiske økonomer for at Norge bør selge elektrisitet til høystbydende, og at norske bedrifter som ikke kan betale, bør gå konkurs.

Det er riktig hvis spørsmålet er hva som gir høyeste samfunnsøkonomisk nytte målt i kroner og øre.

Svaret kan derimot være helt feil hvis spørsmålet er hva som gir flest vanlige folk et godt liv med økonomisk trygghet der de slipper å fryse i sitt eget hjem i et av verdens kaldeste og rikeste land, og en stat med et oljefond på 14.100 milliarder kroner.

Det er for øvrig et svært dårlig råd til politikere som er avhengig av støtte fra vanlige folk.

I korte trekk bør de lytte mer til statsviterne og mindre til samfunnsøkonomene.

Teoretisk om strømpriser

Kvaløys økonomiske argument er at utslippsfri energi bør prises av markedet, og at vi må finne oss i høye strømpriser fremover fordi kun høye priser får ned energikonsumet og stimulerer til teknologiutvikling.

Argumentet er økonomisk riktig, men politisk irrelevant. Det blir omtrent som å bekjempe fedme ved å tredoble matprisene. Selvsagt går matforbruket ned hvis prisen økes kraftig. Og det er jo tross alt lønnsomt å sitte i sin egen stue og fryse for å få ned energiforbruket.

Økonomen mener at strømstøtten på 90 prosent på strømpris over 70 øre i praksis er så høy at den «tar bort det meste av insentiver til energisparing». Hans forslag er å kutte billig strøm til kraftintensiv industri og fjerne strømstøtten til fordel for å gi lik støtte til alle.

Skivebom i praksis

Jeg tviler på at det økonomiske argumentet holder, og er bombesikker på at det svikter totalt i møte med demokratiet, også kalt vanlige folk, som eier vannkraftressursene.

I Sør-Norge er strømprisen i dag cirka to kroner per kilowattime, ifølge minspotpris.no. Av dette er selve strømprisen 1,30 kroner, inklusivt moms. For en forbruker er dette prisen for en ekstra kilowattime:

• Av selve strømprisen på 1,30 kroner må du betale 0,92 øre selv etter strømstøtten.
• Med kostnader til strømselskap, nettleie og avgifter, er prisen rundt 1,60 kroner per kilowattime.
• Du sparer altså 1,60 kroner per kilowattime du ikke bruker.

Min påstand er at dette er et meget sterkt insitament for å spare strøm, og at det samfunnsøkonomiske argumentet er skivebom i praksis. Forbrukerne betaler i dag 14 ganger mer enn det koster å produsere strømmen.

Her er alle Nett på sak (trykk på lenken)

Miljøfiendtlig atferd

Med samfunnsøkonomiske briller betyr strømstøtten at vi subsidierer miljøfiendtlig atferd. Men hvordan er det miljøfiendtlig å bruke fornybar energi som ikke har klimagassutslipp?

For å få argumentet til å henge sammen, trengs utenlandskablene. I en slik logikk fortrenger norsk overforbruk av strøm europeiske energiforbrukere som «tvinges» til å brenne olje eller kull.

En norsk forbruker som måtte stenge oljefyren etter en politisk beslutning for noen år siden, og som nå varmer opp leiligheten med norsk utslippsfri strøm opptrer altså miljøfiendtlig.

Interessant nok sa regjeringen i går nei til Northconnect-kabelen til Skottland – en kabel NVE mener er samfunnsøkonomisk lønnsom, men som politikerne forstår er statsvitenskapelig ulønnsom.

Hva bør gjøres?

I et folkevalgt demokrati må politikerne lytte til vanlige folk.

I dette tilfellet er det dessuten naturlig, så lenge norske energiressurser tilhører befolkningen, og folk krever at elektrisitet skal være rimelig og at vi skal ha kraftkrevende industri.

Løsningen er mer miljøvennlig energi – havvind, solkraft, bølgekraft og vannkraft. Helst så mye og billig at vi både kan tilfredsstille innenlands behov for rimelig energi, og samtidig tjene grovt på eksport.

Inntil da vil folk flest – altså eierne av energien – prioritere billig strøm i Norge fremfor å selge strømmen dyrt til Europa, legge ned norske bedrifter og fryse ut norske forbrukere.

Dette kan enhver statsviter fortelle.