Gå til sidens hovedinnhold

Skredvarsler for norske arbeidsplasser: Her er fjellvettreglene til politikerne

I fjor døgna regjeringen og Stortinget. I år reiser de til fjells. Akkurat det sier vel litt om holdningene akkurat nå. 

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

For ett år siden slåss politikerne om å overby hverandre med milliardstøtte til næringslivet. De låste seg inne på Stortinget og i regjeringskvartalet og ga seg ikke før en bærekraftig plan var på plass.

I år er det helt taust. Er ikke en butikk- eller restaurantansatt verdt noe lenger?

Det kan virkelig virke slik.

Fjellvettreglene er fornuftige regler som har reddet mange liv i påskefjellet. Hadde bare politikerne fulgt dem i håndteringen av koronapandemien og tiltak rettet mot arbeids- og næringslivet, hadde livet vært mye bedre for veldig mange.

Til dere som ikke husker reglene helt, her er de:

  1. Planlegg turen og meld fra hvor du går.
  2. Tilpass turen etter evne og forhold.
  3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel.
  4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.
  5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.
  6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.
  7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.
  8. Vend i tide – det er ingen skam å snu.
  9. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

Spar på kreftene - søk ly

Gjennom pandemien kan man trygt si at deler av næringslivet har vært utsatt for nok vær- og skredvarsler, uvær, kulde og usikker is.

Dessverre kan det virke som at politikerne har gått «all inn» på regel nummer 9: «Spar på kreftene og søk ly om nødvendig».

Norge er i ferd med å få et klasseskille det vil ta lang tid å få orden på. De fleste innen servicenæringene – ansatte og bedriftseiere – hadde ikke akkurat overflod av penger før pandemien. Etter ett år med koronakrise - er pengebingen lenger unna nivået til Onkel Skrue enn noen gang før.

les også: Det finnes ingen «smitteeksplosjon» blant barn og unge

Min kone driver en bar/cafe i Oslo, som har vært en suksess i mer enn 30 år. Her blir det imidlertid viktig å presisere at jeg ikke taler min syke mors sak: Vi får den støtten vi har krav på og har det veldig solid, selv om det ikke akkurat er gøy å holde stengt femte måned på rad.

Men, vi kjenner jo mange i bransjen, både som jobber og som eier.

Det er surt nå

Da koronapandemien brøt ut i mars i fjor, var det ikke måte på hvor mange milliarder politikerne skulle pøse ut for å redde de ansatte og eierne innen servicebransjen som ble rammet. Men hvor er politikerne nå?

Hvor er Erna, Jonas, Trygve, Sylvi, Audun og Jan Tore, når butikker og restauranter må stenge på ny og ansatte nok en gang må ut i ledigheten?

I fjor døgna regjeringen og firerbanden på Stortinget. I år reiser de på fjellet.

Akkurat det sier vel litt om holdningen akkurat nå.

Her kan du lese flere saker fra Ole Eikeland

Da regjeringen i mars for ett år siden ikke la nok milliarder på bordet, ordnet Stortinget opp og milliardpakker ble vedtatt. Jeg var stolt av å bo i verdens beste land.

Men var det bare et spill for galleriet?

Det kan virke sånn. Da de ulike tiltakene skulle settes ut i praksis, viste det seg at ord og handling ikke helt gikk hånd i hånd:

  • Underskudd i bedriften i 2019 betydde kraftig reduksjon i støtten for mange.
  • 2 dagers-reglen i forbindelse med permittering av ansatte ble for mange bedrifter mye lenger, da vedtaket først ble gjort i Stortinget rundt en uke etter at Erna stengte ned landet. Det hadde selvfølgelig ikke tilbakevirkende kraft.
  • Hva defineres som faste uunngåelige kostander? Der strides de lærde.
  • Mange butikker og restauranter måtte stenge ned en rekke ganger. I de fleste tilfeller påløper full permitteringskost hver gang.

Dette er bare noen eksempler jeg kommer på i farta. Det fins garantert mange fler.

Det er ingen skam å snu

Tanken var god, men det kan virke som at reglene er satt opp for strengt og ikke tilpasset det virkelige arbeidslivet. Bevist eller ubevist, det er i hvert fall fasiten.

Stortinget vedtok som en start krisepakker til næringslivet på 100 milliarder kroner. 50 milliarder i lånegarantier. Dette var bare starten. Pandemien ville koste staten 20 milliarder i måneden, opplyste finansministeren om. Mer pengestøtte skulle komme utover når pandemien blåste opp igjen i nye runder utover høsten og vinteren.

Denne uken kom fasiten. 11,5 milliarder kroner, ifølge Finansdepartementet. Blant annet er det brukt 24,5 milliarder til å motvirke inntektsbortfall for bedrifter, 18,1 milliard for personer, mens det er satt av 10 milliarder til tap på garantiordningene.

Ja, det er mye penger. Men, det er fortsatt langt under det som ble forespeilet i fjor.

Her kan du lese flere saker fra Norsk debatt

Da vi endelig begynte å se lyset i enden av tunnelen, så fikk vi nok et slag i trynet: Tidligere denne uken stengte regjeringen ned Norge - nok en gang.

Om det er riktig eller galt skal ikke jeg begi meg inn på, da jeg ikke er en smitteekspert. Men, konsekvensene for den delen av næringslivet som blir berørt er katastrofal.

Så min bønn til Erna & co og firerbanden på Stortinget lyder som for følger:

Dropp påskefjellet! Bruk heller bruke fjellvettreglene på næringslivet, som trenger dere mer enn noen gang. Og husk, det er ingen skam å snu!

Reklame

Best i test: Maskinene som gjør frityrmaten sunn

Kommentarer til denne saken