Jonas Gahr Støre valgte i sin 22. juli-tale å omtale den siste masseskytingen i Norge, angrepet som rammet det skeive miljøet i Norge natt til 25. juni, hvor han påpekte at den sannsynligvis var motivert av islamistisk ekstremisme.

Statsministeren oppfordret deretter «de moderate muslimene» om å «snakke ut mot både holdningene og handlingen» bak angrepet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Rimelig anmodning?

For mange vil dette fremstå som en rimelig anmodning. I fjorårets 22. juli-tale utfordret Støre høyresiden til å ta et særlig ansvar i arbeidet mot høyreekstremisme.

Er det ikke riktig å gjøre det samme nå?

Særlig gitt at PST har identifisert islamistiske ekstremister, så vel som høyreekstremister, som en reell terrortrussel i Norge.

Svaret vårt er: Jo, det er riktig å forvente at religiøse minoriteter tar ansvar for å motvirke ekstremisme i egne rekker. Det er imidlertid viktig å påpeke at muslimske ledere i Norge gjør nettopp det, og har gjort det svært lenge.

Helt siden 11. september 2001 har muslimske ledere og miljøer jobbet internt, og formidlet eksternt, at muslimer ikke skal akseptere hat mot andre grupper – det være seg Vesten, jøder, muslimer eller «frafalne».

Dette arbeidet ble styrket et tiår senere da norske fremmedkrigere begynte å dra til Syria. Disse moderate muslimske lederne har nådd relevante målgrupper med en kraft og tyngde som politi og offentlige myndigheter ikke ville klart å oppnå uten dem.

Arbeider for å motvirke ekstremisme

Arbeidet for å motvirke ekstremisme er pågående og uten ende.

Det vil bestandig være en fare for at ekstremister tolker hellige tekster på en måte som passer deres destruktive agenda. Muslimsk Dialognettverk står imidlertid ikke alene i arbeidet mot religiøs ekstremisme.

Sammen med de øvrige tros- og livssynsorganisasjonene i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har våre muslimer «snakket ut om holdninger og handlinger» på jevnlig basis.

Særlig symboltungt var det to dager lange seminaret om religiøs ekstremisme som fant sted på Utøya i mai.

Der ble det blant annet presentert eksempler på forebygging og avradikalisering, beretninger om førstehåndsmøter med ekstremister og forskning om ekstremisme. I segmentet med tittelen «Vanskelige vers» diskuterte man nettopp utdrag fra muslimske, jødiske og kristne tekster som kan tolkes, og blir tolket, på en måte som fremmer hat mot andre grupper.

Uttrykte solidaritet og tok avstand fra vold mot homofile

Dette kjenner Støre godt til, og han har ved flere anledninger anerkjent dette viktige arbeidet.

Den gruppen som ble rammet hardest den 25. juni i år var det skeive miljøet i Norge. Fremdeles er det veldig mye vi ikke vet om motivene for angrepet, men det er ingen tvil om hvem som var de primære ofrene. Norske muslimer var raskt ute med å slå fast dette.

Samme døgnet som skytingen utenfor pubene London og Per på hjørnet var muslimske ledere fra Muslimsk Dialognettverk med på uttalelser som tok avstand fra vold mot homofile og uttrykte solidaritet med ofrene.

Dagen etter gikk de sammen med ledere fra andre religioner og livssyn i STL og la ned blomster ved åstedet.

Les også: Den norske myten om usårbarhet

Dialog mellom religiøse ledere, skeive miljøer og skeive i religiøse miljøer

Slike symbolhandlinger er naturligvis ikke tilstrekkelig.

Muslimske ledere er fullstendig klar over at man må jobbe med holdninger i egne rekker og arbeide målrettet for å oppnå gjensidig tillit og forståelse med andre minoriteter.

Nå er det tid for å dialog med de seksuelle minoritetene. Religiøse ledere skal fra høsten av igangsette dialoger med skeive miljøer og skeive i religiøse miljøer. Ikke for å endre den enkelte trossamfunns teologi, men for å finne måter å snakke sammen på, bli kjent med og respektere hverandre, og motvirke vold og hets.

Etter å ha bedrevet dialogarbeid i 26 år har vi lært ett og annet om denne formen for kommunikasjon. Blant annet at det er en gradvis prosess hvor man ikke kan forhaste seg. I hvert fall ikke om man oppriktig ønsker å oppnå gode og varige resultater.

Det er også klart at offentlige uttalelser fra landets ledere kan påvirke prosessen, enten i positiv eller negativ retning. Nyanserte og konstruktive utspill vil gagne dialogen, mens utspill som ikke anerkjenner den ene partens innsats kan bli en bremsekloss for videre fremgang i arbeidet med å skape økt gjensidig forståelse og tillit.

Viktige presiseringer

Støre har senere presisert at han både «vet at mange muslimske miljøer gjør et veldig godt arbeid», at bare gjerningsmannen har ansvaret for angrepet og at han henvendte seg til «muslimske ledere» først og fremst.

Disse presisjonene er gode og viktige. Ved neste anledning ville det være å foretrekke om de ble inkludert i selve talen.

Religionskritikk er viktig, og også minoriteter må tåle kritikk. Det er likevel verdt å minne om at muslimer er en liten og påviselig utsatt minoritet, og at man bør være seg bevisst faren for at velmente utspill kan gi ammunisjon til islamfiendtlige miljøer.

Det er derfor særlig viktig å være presis og nyansert når man, enten direkte eller indirekte, kritiserer muslimer, eller andre minoriteter for den saks skyld.

Ingen ønsker flere angrep, heller ikke norske muslimer

Ingen ønsker flere angrep i Norge. Norske muslimer, som er fullt klar over at det finnes rikelig med negative holdninger til islam i deler av befolkningen, er også særlig redde for angrep utført av ekstreme islamister.

Av den grunn har Muslimsk Dialognettverk, alene og sammen med STL, viet mye tid og ressurser på denne utfordringen, alt lenge før vi fikk et angrep av denne typen.

Les mer fra Norsk debatt her

Det bør ikke overraske noen at norske muslimer blir skuffet når dette arbeidet ikke anerkjennes. Ved å vise at man verdsetter den innsatsen som legges ned for å bekjempe ekstremisme vil man kunne dempe veksten av hets mot muslimer, og motivere våre muslimer til å fortsette dette arbeidet med fornyet kraft.

Det vil vi alle være godt tjent med – både regjeringen, vanlige, fredelige muslimer og samfunnet i sin helhet.