(Namdalsavisa): Da jeg var ung en gang i steinalderen, mente forskerne at vi gikk mot en ny istid. Klimaet var uten tvil på vei til å bli kaldere. Det var en ubehagelig tanke, nesten like ubehagelig som at solen kommer til å eksplodere om noen millioner år. Men klimakrisen var ikke menneskeskapt, så da ble temaet bare hvordan vi skulle tilpasse oss den nye virkeligheten med is hele året.

Nå mener mange forskere at vi har en alvorlig, menneskeskapt klimakrise hvor kloden blir varmere. Dette er så alvorlig at man ikke åpner for diskusjon om det faglige innholdet. Det er imidlertid vanskelig å samle seg om effektive tiltak, for alle vil ha de tiltakene som ikke rammer dem selv. Noen tar dette så alvorlig at de er villige til å bruke vold i kampen for klimaet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Dersom det er slik at mennesket påvirker klimaet, er det vanskelig å komme utenom at det må være den store bruken av fossilt brensel som er problematisk. Men da sier vi i realiteten at det er det store forbruket vårt som ikke er bærekraftig. Og innerst inne vet vi vel alle at akkurat det er sant. Men hvem vil ta livsgleden og ferieturen fra et medmenneske? Det er vel en menneskerett å dra til London og New York i weekenden? Og til Bali i ferien? Hvem vil ta fra noen gleden av å drive motorsport? Det gjøres kunststykker av noen beregninger på for eksempel transport, slik at egen virksomhet slipper unna. Det er her behovet for en syndebukk kommer inn.

Vi kan alltids knø bøndene litt ekstra. De er vant med å holde kjeft og arbeide hardt. Klager de for mye, blir de sett på som lite effektive og lite framtidsrettet, så det er de litt forsiktige med, forholdene tatt i betraktning. Rødt kjøtt er blitt den perfekte syndebukken. Alle klarer vel å kutte ned på rødt kjøtt når de kan meske seg med kylling og svin? Og når noen har laget regnestykker som tilsier at det er greit å dra på langtur hvis du spiser kylling istedenfor storfe?

Les også: Jeg vet hva du skal ha til middag i dag

Det de velger å overse, er at Vårherre har laget et fantastisk system hvor beitedyr inngår i sykluser i likevekt med naturressursene og miljøet rundt seg. Det har vært enorme mengder drøvtyggere beitende på kloden før mennesket rakk å plaffe dem ned. De var aldri noe klimaproblem. Dette er en evig runddans hvor dyra spiser gresset som er dannet ved fotosyntese, hvor det brukes CO₂. Dyra gjødsler gresset, og karbonet som blir til overs når dyra bygger opp kjøtt, vil på ny inngå i fotosyntesen. Noe karbon bindes i jorda, slik at det bygges opp humus.

Les også: Vi er kjipe, kjedelige og vanskelige. Hilsen Helsedirektoratet

Mennesket har steinaldergener. Vi er altetere og dermed konstruert for å spise både kjøtt- og plantekost. Hadde vi skullet spise bare planter, hadde vi antakelig sett ut som ei ku. En av de tingene våre steinaldervenner spiste, var rødt kjøtt. Det finnes ingen undersøkelser som gir belegg for å si at reint rødt kjøtt er usunt. Vi kan derimot være nokså sikre på at steinaldermenneskene ikke spiste ultraprosessert mat. Og det skal de være glade for. Ultraprosessert mat med diverse tilsetningsstoffer har nok noe, kanskje mye, av skylda for dagens livsstilssykdommer. Jeg tenker at den enkelte kan velge hva han eller hun ønsker å spise. Men man skal ikke velge bort rødt kjøtt fordi man tror det er usunt – eller lite klimavennlig.

At ethvert land bør tilstrebe å produsere mat til egen befolkning, er et godt prinsipp. Det har ikke blitt mindre aktuelt etter at Putin har vist verden at gærninger fortsatt kan starte krig. Og Norge er et gressland. Drøvtyggerne utnytter beiteressurser vi ikke kan høste på annet vis og bidrar med høyverdig mat.

Jeg elsker biff! Og spiser den med god samvittighet.