I stedet for å tilføre debatten noe nytt, ramser bare Energi Norges markedsdirektør opp fra Statnetts manus - med utestemme.

Nyheten kunne ha vært: «Ansatt i organisasjon som tjener penger på eksportkablene sier at eksportkablene ikke er grunnen til at de tjener så mye penger på eksportkablene».

Dette er saken: Kabler får skylda for strømprisene: - Det er grunnleggende feil

Toini Løvseth er statsviter. I profilen hennes på Universitetet i Tromsø står det «Forelsket i faget. Kjærlighet og sterke følelser har påvirket mange av valgene i karrieren til Toini Løvseth.»

Denne kjærligheten brakte henne til aluminiumsprodusenten Alcoa. Der understreket hun viktigheten av å kjøpe strøm til lavest mulig pris. Og hvis De Grønne gjør det veldig godt i parlaments,- eller riksdagsvalg i store markeder, som for eksempel i Tyskland, så vet vi at kraftprisene vil øke som følge av dette, og som følge av de politiske forhandlingene som vil foregå i etterkant av valget.

Slike muligheter må vi ta høyde for når vi forhandler avtalene våre om kjøp av energi.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Hun fikk jo rett hva gjelder Tyskland. Men etter at følelsene for Alcoa tok slutt ble hun leder for Energi Norges avdeling for marked, elektrifisering og kunder.

Energi Norge er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer selskapene som produserer, transporterer og leverer fornybar energi i Norge.

Et slag i luften

I den stillingen reagerer hun kraftig på en nylig rapport fra De Facto som konkluderer med at de nye utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia forklarer de ekstreme strømprisene i Sør-Norge, og truer eksistensgrunnlaget for hjørnestensbedrifter og lokalsamfunn.

Hun åpner med et slag i løse luften og hevder noe alle vet, at kraftprodusentene får den prisen som settes i respektive prisområder, uavhengig av hvem som er sluttbruker. Alle vet at Statnett har monopol på flyten i utenlandskablene. Og det går opp for stadig flere at kapasiteten i utenlandskablene passerte en kritisk grense med direkteforbindelsene til Tyskland og Storbritannia. Disse har flyttet prispunktet, økt eksponeringen for andre prisdrivere og følgelig medført betydelig prislekkasje til Norge.

Dette kan illustreres med følgende figur, som viser prisen i Sør-Norge og Nord-Norge og hvordan de skilte lag i takt med kraftflyten gjennom kablene til Tysland og Storbritannia.

Kilde: Nord Pool, SSB

«Prisen blir ikke høyere av at eksporten går til et land med særlig høye priser. Hvor stor forskjellen er mellom prisen her og der, har ingen relevans for hvor høy prisen blir, det påvirker bare hvor mye Statnett tjener på eksporten», sier Løvseth.

Dette vitner om en svikt i den grunnleggende markedsforståelsen.

Les også: Bør Statnett granskes?

Det Løvseth bør spørre seg om er hva som skjer med prisen når et lite marked med lav pris knytter seg til et stort marked med høy pris. Og videre, hva som skjer med prisnivået i det lille markedet når prisen på innsatsfaktorene i det store markedet øker.

Selv en statsviter burde kunne forholde seg til elementær logikk.

Går i fella

Men det er ikke den eneste oppsiktsvekkende uttalelsen hun kommer med.

«Vi ville hatt rekordhøye priser også uten disse kablene, grunnet skyhøye gasspriser i Europa - som vi allerede er knyttet til gjennom 15 andre forbindelser», sier Løvseth.

Denne uttalelsen er et columbi egg som vi har hørt fra flere hold, som oppsummerer manglende proporsjonsforståelse, manglende forståelse for hvordan et råvaremarked fungerer, og manglende kunnskap om utenlandsforbindelsene.

Les flere kommentarer av Kjell Erik Eilertsen

Utsagnet ble første gang brukt som argument av Nikolai Astrup fra Høyre som ble satt på plass i debatt mot investor Øystein Stray Spetalen.

De to kablene til Tyskland og Storbritannia har en samlet kapasitet på 2800 MW. De kan overføre en fjerdedel av strømforbruket i Sør-Norge. Og, de økte utvekslingskapasiteten med hele 45 prosent.

La oss se hvor disse andre 15, eller rettere sagt 16 forbindelsene går og hvilken kapasitet de har.

  • Sverige, 9 kabler, 3600 MW
  • Danmark, 4 kabler, 1700 MW, hvorav Skagerak 4 som kom i 2014 utgjør 700 MW
  • Nederland, 1 kabel, 700 MW, kom i 2008
  • Finland, 1 kabel, 120 MW
  • Russland, 1 kabel, 50 MW

Samlet kapasitet 6.170 MW – cirka 385 MW per kabel.

Russlandskabelen er ikke i bruk - og kabelen til Finland som kan importere 70 MW men eksportere 120 MW - har minimal betydning.

Les mer fra Norsk debatt

I realiteten dreier det seg om forbindelsene til Sverige, Danmark og Nederland.

Fire av kablene til Sverige forbinder Norge nord for Dovre med Sveriges to nordlige strømregioner, SE1 og SE2 som har hatt omtrent likt prisregime. Her går strømmen stort sett fra Nord-Norge til Nord-Sveige selv om Informasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett strekker armen i været og roper «frøken» hver gang det blåser litt rundt de svenske vindturbinene.

Ser vi da på overføringskapasiteten mellom Sør-Norge og utlandet før de siste to kablene, var den rundt 4400 MW. I forhold til den kapasiteten utgjør kablene til Tyskland og Storbritannia 64 prosents økning i utvekslingskapasiteten.

Dermed faller argumentet til Løvseth sammen, slik det gjorde for Astrup i møte med Spetalen.

Siterer Statnett

Hun hevder som Statnett, at vi ville hatt rekordhøye strømpriser også uten disse kablene. Men strømprisene i Sør-Norge har siden i oktober vært 43 øre høyere enn tilstøtende region i Sverige, og i april var forskjellen hele 91 øre. Hvordan forklarer hun det?

Hviler forklaringen hennes på at vi har hatt omtrent samme priser i Sør-Norge som i Danmark i perioden, med en overføringskapasitet på 1700 MW - der Skagerak 4 med sine 700 MW ikke gir tilsiktet flyt grunnet jordingsfeil på dansk side?

Og at derfor har ikke 2800 MW til Tyskland og Storbritannia hatt noen betydning? Man lærer ikke Ohms lov på SV-fakultetet, men vi bør da kunne forvente litt høyere nivå fra en som har jobbet i Alcoa.

Videre siterer hun en allerede tilbakevist påstand fra konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett, om at det ikke er de to siste kablene som forårsaker de høye strømprisene i Sør-Norge, men de høye gassprisene. Men hvor får vi eksponeringen mot gassprisen fra?

I Nederland utgjør gasskraft 60 prosent a strømforsyningen. I Storbritannia, 36 prosent og i Tyskland 16 prosent. Men ser vi andelen av fossil basert kraft i disse tre landene samlet, utgjør den 43 prosent av kraftproduksjonen. I disse tre landene er det en høy korrelasjon mellom gasspriser og strømpriser. Kablene til Tyskland og Storbritannia har femdoblet eksponeringen mot markeder der gassprisen er avgjørende for strømprisen.

Å si at det ikke er kablene, men gassprisen, vitner om svikt i logikk, sviktende teknisk og kommersiell innsikt, og det hele blir bare absurd når kontrasten nord og sør for Dovre skal forklares.

Mangler strategisk perspektiv

Til Løvseth og Energi Norge, som åpenbart løper ærend for Statnett, er det viktig å understreke:

Tysland, Storbritannia og Danmark har systematisk bygget ned sin kraftproduksjon over mange år.

I 2020 produserte Tyskland 81 TWh mindre enn de gjorde i toppåret 2017. Storbritannia produserte 86 TWh mindre enn de gjorde i toppåret 2005, og i Danmark var produksjonen 25 TWh lavere enn i toppåret 1996.

Samlet sett for landene vi utveksler kraft med, var produksjonen i 2020 hele 210 TWh lavere enn i landenes respektive toppår. Denne mankoen utgjorde mer enn Norges produksjon på 154 TWh samme år.

Følgende tabell viser hva de ulike landene produserte av kraft i 2020, årstall og volum for rekordproduksjon, og avviket i 2020 mot rekordproduksjonen. I tillegg viser den produksjonen i 2012 og avviket i 2020 fra 2012-nivået.

2012 var året før konsesjonssøknaden for kablene til Tyskland og Storbritannia. De politiske beslutningene som lå til grunn for utviklingen frem til 2020 var da kjent. Løvseth erkjenner det selv i sin profil på UiT. Det gjaldt nedleggelse av tysk kjernekraft og avvikling av britisk og dansk kullkraft.

Mangelen på dette strategiske perspektivet gikk som en rød tråd gjennom konsesjonssøknaden. Og det har forankret seg, ikke bare uttalelsene til Statnett, men nå beviselig også hos Energi Norge ved Toini Løvseth.

Her kan du lese om Nettavisens spaltister

De vil bare ikke innse realitetene. Først var det oppsiktsvekkende. Så ble det tragisk. Nå er det bare komisk og såpass fordummende at stadig flere bare rister på hodet.

I 2021 satte Norge produksjonsrekord med 157 TWh, til tross for at kraftbransjen hevder det var et hydrologisk tørt år i Sør-Norge. Dette har redusert magasinfyllingen sør for Dovre fra historisk høyt til historisk lavt nivå.

Kapasiteten til magasinene i sør var ifølge NVEs forrige ukerapport, 59 TWh. Nettoeksporten til Tyskland og Storbritannia vært minst 8 TWh. Uten denne nettoeksporten ville magasinfyllingen vært minst 67 TWh. Forsyningssikkerheten ville vært vesentlige bedre, og strømprisene vesentlig lavere.

Konklusjonen er at Statnett har svekket forsyningssikkerheten, med god hjelp av Energi Norge.