Mandag kveld ble den åttende unge mannen skutt i Oslo på to måneder. Denne gangen var offeret en gutt i tenårene på Stovner. Heldigvis overlevde han, men det framstår som et drapsforsøk når han ble skutt i magen.

I flere av skyteepisodene har det vært bare noen millimeter i skuddvinkel og et dyktig akuttmottak på Ullevål sykehus som skiller liv og død. Det mest tragiske rammet imidlertid Hamse Adan fra Mortensrud.

Fører til spekulasjoner

«Hva er det som skjer i byen vår?» spør mange folk meg.

Politiet gir minimalt med informasjon av hensyn til etterforskningen, forklarer de. Men det kan også være fordi de vet altfor lite.

Politiet sier bare at de ikke ser noen sammenheng mellom hendelsene, og strekker seg til å si at noen av de involverte er kjent for politiet fra før. Det fører til desto flere spekulasjoner og teorier i de berørte miljøene, hvor noen tilsynelatende vet ganske mye.

Når politiet ikke stadfester noe av informasjonen som sirkulerer, er det ikke riktig å gå inn på mulig bakgrunn for den enkelte skytingen. De sier det kan være tilfeldig at vi får så mange drapsforsøk med skytevåpen på kort tid.

Og det kan det selvsagt være. I dag har vi fått den første konkrete informasjonen om noen av de siktede, nemlig at to brødre som tidligere er dømt for terror, er etterlyst i utlandet for Mortensrud-drapet. Fortsatt sier ikke politiet noe som helst om sammenhenger eller motiv. Men uavhengig av dette er det er en del bekymringsfulle aspekter som kan føre til flere hendelser, dersom de ikke tas bedre tak i.

Tilgangen på ulovlige skytevåpen

Det siste året har unge i utsatte miljøer fortalt meg at de enkelt kan få kjøpt ulovlige skytevåpen til tre-fire tusen kroner. De sier at flere skaffer seg det for å bli fryktet, eller for å beskytte seg mot andre som de vet har våpen. Det er enda mer utbredt å gå med machete eller andre kniver, men det gir mer kriminell status å ha en pistol.

Hvor får de dem fra?

Les også: Der Bent Høie sviktet, kan Ingvild Kjerkol nå vise handlekraft

Det er kriminelle nettverk og gjenger som står for mye av omsetningen. Våpnene kan de skaffe fra Sverige eller andre land, eller de kan stamme fra tyverier fra militærlagre eller private. Politiet bør bli bedre rustet til å gå etter våpenselgerne og strupe tilgangen på skytevåpen. Etter hvert bør de også kunne vise fram mengder av beslaglagte våpen, slik Gjengprosjektet 2006-2011 gjorde.

Bygging av kriminelle territorier

Dette er viktig, fordi skytevåpen er noe de kriminelle gjengene bruker til å rekruttere unge løpegutter. De trenger dem for å bygge territorier der de vil ha enerett på å selge narkotika og drive med trusler, vold og utpressing. De ungdomskriminelle som får skytevåpen og en voksen gjeng i ryggen, er de som kommer «høyest» på den kriminelle rangstigen og får mest makt.

Vi ser stadig mer av at ungdomskriminelle grupper rundt i byen hevder at et område er «sitt» eller sin såkalte «hood» på amerikansk gangster-språk. Det er en farlig utvikling, fordi det kan føre til stadig flere konflikter og voldshendelser.

Flere konflikter mellom gjengene

Det er nettopp slike uløste konflikter og gjeng-oppgjør som skaper bekymring for hva som vil skje framover. Det er særlig to steder i Oslo-området vi ser spenninger og alvorlige hendelser mellom kriminelle miljøer som har pågått i flere år.

Les også: De store byene ble satt på gangen i Hurdal

Det ene er mellom grupper på Mortensrud og Holmlia, som har utviklet seg etter splittelsen i 2017-18 av gjengen Young Bloods i to fraksjoner. Det andre er mellom kriminelle miljøer på Lørenskog og Stovner-Vestli, som har blitt skjerpet etter dannelsen av et lokalt chapter av den globale gjengen Satudarah i 2018.

En sterk og farlig taushetskultur

Vi vet som sagt ikke noe om bakgrunnen for de siste åtte skyteepisodene, men en rekke alvorlige hendelser de siste årene kan knyttes til de nevnte gjeng-konfliktene. De er vanskelige for politiet å etterforske, og hvis det blir rettssak kan det ende med at bare håndlangere, og ingen bakmenn, blir dømt.

Grunnen er at de som er involvert i kriminelle nettverk og gjenger, enten de er tiltalte eller ofre, sier minst mulig til politiet, særlig om hvem de jobber for. Det å «snitche» er nemlig det verste de kan gjøre i sin verden. De frykter den hevnen de kan få fra gjengene mer enn en fengselsstraff.

En årelang spesialisert politi-innsats

Hvis politiet skal greie å avsløre nettverk og gjenger på tross av taushetskulturen, må de følge dem kontinuerlig dag ut og dag inn i lang tid. Vi snakker om år, og ikke om uker og måneder.

Gjengprosjektet nådde gode resultater etter fem år. De kriminelle må oppleve at politiet er så tett på dem at de ikke tør gå med eller selge skytevåpen. Slik kan vi strupe det ulovlige våpenmarkedet og avverge og forebygge mange alvorlige hendelser.

Les flere kommentarer fra Jan Bøhler

Selvsagt er det bra med dyktig etterforskning når drap og drapsforsøk er skjedd, men det er enda mye bedre om dette kan avverges og forebygges på forhånd. Da trengs en langvarig kontinuerlig innsats av politifolk som konsentrerer seg fullt og helt om å følge kriminelle nettverk, gjenger og bakmenn.

Oppfølging av Hurdal-plattformen

Dette må kombineres med lokale politiposter i utsatte områder som Mortensrud, med exit-program for ungdoms- og gjengkriminelle og mange andre forebyggende tiltak. For å ta flere proffe kriminelle og bakmenn trenger vi en spesialisert politiinnsats av langt større omfang enn i dag.

Les mer fra Norsk debatt

La oss håpe at denne formuleringen i den nye regjeringens Hurdal-plattform vil gi oss noe av dette, når de kommer med sin tilleggs-proposisjon til statsbudsjettet:

«Byggje opp ein permanent og dedikert innsats mot organisert kriminalitet, kriminelle gjengar og kriminelle nettverk i særorgan og politidistrikta.»