Gå til sidens hovedinnhold

Slik kjører Raymond Johansen Oslos økonomi i grøfta

Etter at Raymond Johansen tok over styringen av hovedstaden for seks år siden, har kommuneøkonomien blitt ødelagt. Dette skyldes ideologisk sykkel-tullball, symbolpolitikk og ikke minst overskridelser.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I hovedstaden har ideologiske kjepphester, hodeløs symbolpolitikk og total mangel på styring, ikke minst i store prosjekter, blitt blandet sammen i en salig suppe som nå truer med å knekke kommuneøkonomien helt.

La oss ta dette i tur og orden.

Ideologisk tullball

Høsten 2015 tiltrådte det rødgrønne byrådet i Oslo på et svært radikalt program under Raymond Johansen. Med på laget kom de radikale partiene SV og MDG, med støtte fra kommunistiske Rødt (ja, det står i partiprogrammet deres at det er kommunisme de driver med).

Eller byråd og byråd. Ikke engang navnet var bra nok for Raymond Johansen. Byregjering skulle det være. Slikt er ikke lov, men byregjeringssjef Johansen ville ikke gi seg på navnet før han ble tvunget i kne av kommunalministeren.

Det er kanskje ikke så mange som husker dette pompøse og kostbare navnetullballet nå, men det markerte starten på alt annet tullball byrådet har drevet med. Ikke minst ideologisk tullball.

Les saken her: Johansen får ikke kalle seg byregjeringsleder

Med kommunistene i Rødt som «kingmaker» for Raymond, har ideologi blitt presset inn i alt. Selvsagt også med god hjelp fra SV, og ikke minst MDG.

Dette har preget både sykehjemspolitikken, barnehagepolitikken og skolen. Alt skal med - ideologiske skylapper overtas av kommunen, samtidig som ingen resultater skal måles.

Det er ikke så rart at ingenting skal måles, for resultatet av dette ideologiske tullballet er at kostnadene går i taket, samtidig som kvaliteten går rett ned.

I sum gir denne politikken et klart bidrag til å skade kommuneøkonomien også.

Les også: Oslos gjeld eksploderer: Dette kan bli farlig

Hodeløs symbolpolitikk

Symbolpolitikken er ikke noe bedre enn de ideologiske kjepphestene, verken for innbyggerne eller kommuneøkonomien.

Kort fortalt øses det ut penger i øst og vest, ikke minst på miljø- og klimaområdet. Mange mil med sykkelfelt, fjerning av parkeringsplasser, stenging av gater, utemøbler nesten ingen bruker og annet fjas i gatene, som til sammen koster mange milliarder kroner.

En effekt av dette er at byen ikke lenger er for alle. Oslo er nå en by av og for de unge hipsterne, som mener verden reddes på denne måten.

For alle andre blir hverdagen vanskeligere. Dette gjelder ikke minst bedriftene der kostnadene til transport går i taket, mens inntektene faller fordi kundene ikke har noe sted å parkere.

Her kan du lese flere kommentarer fra Jan Petter Sissener

For første gang på lang tid er det nå også fall i Oslos befolkning. Årsaken til det er at mange flytter ut av byen. Det er ikke rart. Mange føler seg nå ekskludert og søker derfor lykken et annet sted.

Dette blir en vond spiral for kommuneøkonomien. Når familier flytter og bedrifter må stenge, faller skatteinntektene.

Den hodeløse symbolpolitikken som ekskluderer mange, ødelegger dermed kommuneøkonomien, både gjennom store kostnader og inntektsfall.

Les også: MDG vil skrote alle motorveier i Oslo: - Umulig å ta seriøst

Prosjekter går over styr

Oslo kommune har et betydelig investeringsbudsjett i årene som kommer. På side 22 i kommunens økonomiplan for 2022-25 kan vi lese at det i den kommende fireårsperioden skal investeres hele 72,3 milliarder kroner. Av dette skal 44,4 milliarder lånefinansieres.

Investeringsbudsjettet er økt med rundt ti milliarder kroner for fireårsperioden 2022-25, sammenlignet med fireårsperioden 2021-24 lagt til grunn ved budsjettfremleggelsen for ett år siden.

Her er store kostnadsoverskridelser lagt inn. Før sommeren ble det kjent at prisen for ny hovedbrannstasjon på Bryn har økt fra 1,9 til 4,25 milliarder kroner, med store tabber i planleggingen slik at stasjonen ikke kan bygges.

Også på Tøyenbadet er det betydelige kostnadsoverskridelser.

Dette blekner likevel i forhold til de enorme kostnadssprekkene på det nye vannforsyningsanlegget. Den første delen av utbyggingen, som blir fem milliarder kroner dyrere enn antatt, førte som kjent til byrådets avgang før sommeren.

Etterpå har skandalen som kjent blitt enda verre, med ytterligere syv milliarder i sprekk for fase to i prosjektet.

Les også: Gjelden eksploderer i Oslo kommune

De prosjektene jeg har nevnt her har til sammen en kostnadsoverskridelse på 15 milliarder kroner, altså mer enn veksten i investeringsbudsjettet det siste året. Den elendige prosjektstyringen er et alvorlig problem for kommuneøkonomien, og kommer til å forgjelde kommunen enda mer enn de offisielle tallene viser.

Vi har ikke sett slutten på dette ennå. Blir det i tillegg rot i andre store prosjekter kan det bli enda verre.

Gjelden er ute av kontroll.

La oss se nærmere på gjelden:

Som vi ser av grafen, hentet fra kommunens økonomiplan, vil Oslos gjeld øke kraftig. Fra 2015 til 2025 er det en dobling.

Store investeringsprosjekter som vannforsyningsprosjektet, som altså er totalt uten kontroll, strekker seg utover denne fireårsperioden. Derfor er dette i virkeligheten enda verre. I tillegg kommer nye store investeringsprosjekter i årene som kommer.

Med så dårlig styring kommunen åpenbart har nå, er dette dømt til å gå galt.

Kommuneøkonomien er på vei utfor stupet.

Les mer fra Norsk debatt her

En dødelig cocktail som fører rett i grøfta

I sum er blandingen av ideologisk tullball, hodeløs symbolpolitikk og hjelpeløs styring av prosjekter en dødelig cocktail for Oslos kommuneøkonomi.

Øverste ansvarlige for dette er byrådslederen.

Raymond Johansen kjører kommuneøkonomien rett i grøfta.

Kommentarer til denne saken